Klubbregnskapet som beslutningsgrunnlag for lisens i Tippeligaen - Klubblisens på feil grunnlag

Abstract

På bakgrunn av manglende økonomistyring i norsk og internasjonalt fotball har Norges Fotballforbund og UEFA strammet inn på de økonomiske vilkårene for lisens. Alle klubber må ha lisens for å delta i nasjonale og europeiske turneringer. Utredningen tar derfor sikte på å kartlegge kvaliteten på den finansielle rapporteringen i Tippeligaen opp mot de kvalitetskrav som stilles av regnskapsloven og dens rammeverk. Jeg har spesielt gått i dybden på de skjønnsmessige vurderinger og hva et rettvisende bilde av klubbregnskapet innebærer. Studiens forskningsspørsmål er dermed: Forskningsspørsmål 1:«Hvordan behandles kjøpte «spillerrettigheter» regnskapsmessig i klubbene og hos de «gode hjelperne»? Forskningsspørsmål 2: «Hvordan påvirkes klubbregnskapet av valgfriheten med hensyn til konsolidering av regnskapet»?

Når forskningsspørsmålene er kartlagt skal jeg være i stand til å besvare studiets problemstilling: «Klubbregnskapet som beslutningsgrunnlag for lisens i Tippeligaen». Teoridelen består av en fotballfaglig referanseramme, som senere knyttes opp mot de regnskapsmessige aspektene. Utredningen vil gi svar på i hvilken grad klubbregnskapet tilfredsstiller de grunnleggende rapporteringskravene. Vurderingen av disse kravene vil kunne avgjøre om regnskapet gir et rettvisende bilde av klubbens økonomi. På grunn av bransjens særtrekk, med stor grad av skjønnsmessige vurderinger tilknyttet den finansielle informasjonen, vil kvalitetskravene settes på prøve. For å kunne avdekke kvaliteten på den rapporterte finansielle informasjonen har jeg hentet inn sekundærdata fra ulike kilder; årsregnskapene til klubben og dens samarbeidende selskap, tidligere forskning innen fotballøkonomi og annen offentlig tilgjengelig informasjon. Funnene i analysen indikerer at NFFs lisensieringsregelverk i liten grad gir et reelt bilde av driften. Den finansielle informasjonen tilfredsstiller heller ikke kravene til sammenlignbarhet og konsistent prinsippanvendelse. Det må dermed skje endringer i regelverket til Norges Fotballforbund for å kunne harmonisere det med UEFAs «fair play» prinsipp. Den norske modellen med «gode hjelpere» som ikke konsolideres vil vanskelig kunne være lovlig etter UEFAs lisensieringskrav. NFFs beslutningsgrunnlag for lisens vil ikke kunne likebehandle klubbene. Nøkkelord: kvalitetskrav, rettvisende bilde, sammenlignbar, klubblisens, spillerrettigheter