Familiestruktur og atferdsforstyrrelser blant barn henvist til spesialisthelsetjenesten: Er det forskjeller mellom ene– og toforelderfamilier?

Abstract

Det er en vekst i antall barn som bor sammen med en av sine foreldre. Flere studier viser at barn som vokser opp i eneforelderfamilier har større sannsynlighet for å vise atferdsforstyrrelser. Det er viktig med økt kunnskap om hvordan denne risikofaktoren henger sammen med atferdsproblemer for å kunne sette inn forebyggende tiltak og bedre behandlingseffekten av tiltak for denne gruppen. Alle barna i studien var henvist til spesialisthelsetjenesten grunnet alvorlige atferdsvansker. Det ble undersøkt om det var forskjeller mellom ene- og toforelderfamilier i barnets problematferd, mødrenes oppdragerpraksis og mødrenes psykososiale belastninger. Variabler innbefattet ulike mål på problematferd hos barna samt variabler relatert til mødres funksjon, slik som depresjon og stress og oppdragelsesstrategier. Det var ikke noen forskjell i mødrenes rapporterte problematferd mellom barn i toforelderfamilier og barn som bodde alene med mor. Enslige mødre og mødre som bodde sammen med partner viste heller ingen signifikant forskjell i bruk av verken negative eller passende oppdragelsesstrategier. Alenemødre rapporterte et høyere nivå av symptomer på depresjon sammenliknet med samboende mødre, samt en høyere grad av opplevd stress. Likhetene mellom gruppene var med andre ord flere enn forskjellene, men funnene kan gi viktig kunnskap om hvor det kan være nyttig å sette inn tiltak for å bedre behandlingseffekt. Funnene er diskutert.