Folkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelse
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/6397Dato
2014-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Kolstad, Charlotte RenlandSammendrag
I 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger i forskningslitteraturen som relaterer til maktpolitiske forhold og sivile aktørers deltagelse.
Folkemordet i Rwanda var meget omfattende og dyptgående med tanke på et mangfold av sivile aktører i kontrast til en brutal voldelig aktivitet. En hel nasjon sto sammen om å utslette en folkegruppe, noe som gjør folkemordet i Rwanda spesielt. Nettopp dette har for mange vært vanskelig å finne en logisk forklaring på og fanget derfor min oppmerksomhet. Hvordan kan en slik hendelse forståes?
Det er en vanlig oppfatning i forskningslitteraturen at konflikter mellom hutuer og tutsier dukket opp under Belgias kolonitid. Folkegruppene hadde bebodd området i flere århundrer, men samfunns- og statsstrukturen ble endret under kolonitiden som førte til en splittelse mellom folkegruppene fordi de vurderte en gruppe som mer verdifull enn andre. Mange mener at dette preget landet helt frem til 1994.
I ulike tidsperioder har tutsiene og hutuene besatt politisk makt i landet. Tutsiene etablerte kongemakten før koloniherrene overtok landet, noe som førte til at koloniherrene betraktet tutsiene som overlegne føydalherrer, mens hutuene ble ansett som mindre verdifulle og opplevde diskriminering. Tutsimonarkiet regjerte frem til 1961 da de ble avsatt og erstattet av en huturepublikk med landets første president. Dette er kjent som huturevolusjonen som igjen endret stats- og samfunnsstrukturen i landet. Perioden 1961 - 1973 var preget av mye politisk uro, hvor tutsiene ble sterkt undertrykt og drevet på flukt fra landet. I 1973 fikk landet en ny president som klarte å skape fred i landet frem til 1990 da det brøt ut en borgerkrig.
Krigssituasjonen skulle få alvorlige konsekvenser for landet da Rwandas president ble drept 6. april 1994. Dette førte til at spenningsforholdene mellom hutuene og tutsiene eskalerte ut av kontroll og markerer startet på folkemordet. Massakrene startet allerede 7. april, noe som peker i retning av at folkemordet var planlagt og en del av et pågående statskupp.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2014 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Lecture notes from the summer school in historical demography and statistics, Cluj-Napoca, Romania, 12–19 June 2016
Krogsæter, Tor-Ivar (Lecture; Forelesning, 2016-06-19) -
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ... -
Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid
Krogsæter, Tor-Ivar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-11-27)Avhandlinga søker å finne svar på spørsmålet «Hvordan endret romernes syn på seksualitet seg i løpet av den tidlige keisertida, fra seinrepublikken til de første århundrene av prinsipatet?» ved å studere lovarbeid og litteratur i den aktuelle perioden og om vi kan se tendenser til endring i disse. Bakgrunnen for dette spørsmålet, ligger i keiser Augustus’ morallover «lēx Iūlia dē marītandīs ōrdinibus» ...