Show simple item record

dc.contributor.advisorBalsvik, Randi Rønning
dc.contributor.authorKolstad, Charlotte Renland
dc.date.accessioned2014-06-19T11:12:03Z
dc.date.available2014-06-19T11:12:03Z
dc.date.issued2014-05-15
dc.description.abstractI 1994 ble rundt 800 000 mennesker drept i et lite sentralafrikansk land, størrelsen på landet kan sammenlignes med Troms fylke i Norge. Hendelsen er kjent som folkemordet i Rwanda. I senere tid har det blitt utgitt et relativt bredt spekter av litteratur på feltet, hvor forskere har hatt forskjellige ståsteder som har resultert i ulike synsvinklinger. Prosjektet tar for seg sentrale oppfatninger i forskningslitteraturen som relaterer til maktpolitiske forhold og sivile aktørers deltagelse. Folkemordet i Rwanda var meget omfattende og dyptgående med tanke på et mangfold av sivile aktører i kontrast til en brutal voldelig aktivitet. En hel nasjon sto sammen om å utslette en folkegruppe, noe som gjør folkemordet i Rwanda spesielt. Nettopp dette har for mange vært vanskelig å finne en logisk forklaring på og fanget derfor min oppmerksomhet. Hvordan kan en slik hendelse forståes? Det er en vanlig oppfatning i forskningslitteraturen at konflikter mellom hutuer og tutsier dukket opp under Belgias kolonitid. Folkegruppene hadde bebodd området i flere århundrer, men samfunns- og statsstrukturen ble endret under kolonitiden som førte til en splittelse mellom folkegruppene fordi de vurderte en gruppe som mer verdifull enn andre. Mange mener at dette preget landet helt frem til 1994. I ulike tidsperioder har tutsiene og hutuene besatt politisk makt i landet. Tutsiene etablerte kongemakten før koloniherrene overtok landet, noe som førte til at koloniherrene betraktet tutsiene som overlegne føydalherrer, mens hutuene ble ansett som mindre verdifulle og opplevde diskriminering. Tutsimonarkiet regjerte frem til 1961 da de ble avsatt og erstattet av en huturepublikk med landets første president. Dette er kjent som huturevolusjonen som igjen endret stats- og samfunnsstrukturen i landet. Perioden 1961 - 1973 var preget av mye politisk uro, hvor tutsiene ble sterkt undertrykt og drevet på flukt fra landet. I 1973 fikk landet en ny president som klarte å skape fred i landet frem til 1990 da det brøt ut en borgerkrig. Krigssituasjonen skulle få alvorlige konsekvenser for landet da Rwandas president ble drept 6. april 1994. Dette førte til at spenningsforholdene mellom hutuene og tutsiene eskalerte ut av kontroll og markerer startet på folkemordet. Massakrene startet allerede 7. april, noe som peker i retning av at folkemordet var planlagt og en del av et pågående statskupp.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6397
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6024
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDHIS-3905en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Ikke-europeisk/-vestlig historie: 085en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Non-European/Non-Western history: 085en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Politisk historie: 071en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Political history: 071en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Kulturhistorie: 075en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::History: 070::Cultural history: 075en
dc.titleFolkemordet i Rwanda - Voldens brutalitet og sivile aktørers deltagelseen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)