Ledelse i ekstreme situasjoner. En studie av lederfortellinger i Forsvar og Politi

Abstract

I et verdensbilde preget av sikkerhetspolitiske utfordringer foreligger det mange eksempler på hendelser som er kaotiske, uoversiktlige og utfordrende for ledere å håndtere. Ekstreme situasjoner defineres som dynamiske og uforutsigbare omstendigheter der personer må engasjere seg i gjerninger som setter fysisk og psykologisk helse i fare for å fullføre mål (Sweeney m.fl. 2011). Slike situasjoner preges av dets alvorlige innhold der ledere kan være nødt til å gjøre valg som kan resultere i tap av liv. I denne oppgaven ser vi på eksisterende ledelsesteorier innenfor trekk- og atferdsteori, og om disse kan være meningsfulle for å gi oss bedre forståelse omkring effektiv ledelse i ekstreme situasjoner hos politi og forsvar. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming der vi bruker lederes egne fortellinger, teori og våre refleksjoner for å svare på problemstillingen. Det er gjennomført individuelle intervjuer med personer i forsvaret og politiet der alle har 15 års operativ erfaring eller mer. Fred Fiedler, en omtalt forsker innen trekk og personlighetskarakteristikk hos ledere, skriver at oppgavefokus og direkte lederstil gir grunnlag for høyest effektivitet når oppgavene er ustrukturert (Mitchell m.fl 1987). Våre respondenter mener at handlekraft og besluttsomhet er to sentrale trekk for effektiv ledelse i ekstreme situasjoner. I forhold til Fiedlers tilnærming finnes det et betydelig innslag av relasjonsorientert ledelse hos respondentene også i intense og ekstreme situasjoner. Selv om autoritær atferd og målbevissthet kan prege lederstiler i ustrukturerte kontekster, viser respondentenes fortellinger at medmenneskelig innflytelse i et miljø preget av stress og tidspress også kan komme gjennom høye krav, harde prioriteringer og nøye oppfølging.