Abstract
Hva er en støttegruppe for lengeværende asylbarn? Hva skiller støttegruppearbeid fra andre typer sosialt engasjement? Hvorfor velger mennesker å engasjere seg i en støttegruppe? Er en støttegruppe en sosial bevegelse? I min oppgave analyserer jeg støttegruppen for Faiza i lys av disse spørsmålene. Jeg gjør rede for noe av bakgrunnen og etoset til støttegruppen, og relaterer dens aktiviteter til konteksten av norsk politikk, forvaltningsprosedyrer, og diskurser om asylsøkere. Bourdieus praksisteori så vel som hans habitus-begrep er sentrale inntak til analysen av støttegruppen som del av en sosial bevegelse. I tillegg drøfter jeg begrep som ’aktivisme’, ’verdier’ og ’fellesskap’.