Sikkerhetsstyring og etterlevelse i Hæren. Sikkerhetsstyring i Stridstrenbataljon (STRBN) og Etterretningsbataljon (EBN) – Implementert eller intendert?

Abstract

Militært personell blir skadd og drept hvert år, ikke bare i operasjoner, men også i fredstid. Hæren har de siste årene arbeidet med å implementere et helhetlig system for sikkerhetsstyring. Både Forsvarssjefens direktiv for sikkerhetsstyring og bestemmelser for sikkerhetsstyring i Hæren (BSH) har til hensikt å bidra til å utvikle et godt sikkerhetsklima. Avdelingene i Hæren har lenge hatt sine egne måter å styre sikkerheten på. Denne studien stiller spørsmålet Sikkerhetsstyring i STRBN og EBN – Implementert eller intendert? Sikkerhetsstyring er implementert i avdelingene dersom de etterlever krav beskrevet i BSH eller har en plan for å imøtekomme kravene. Intendert vil på sin side beskrives ved at avdelingene ikke etterlever kravene i BSH og har ikke en plan for å imøtekomme dem. Vi har operasjonalisert sikkerhetsstyring og sikkerhetsklima som en del av sikkerhetskultur. Ved å se på James Reasons inndeling av sikkerhetskultur, Neal et al. (2000) sine målefaktorer for organisasjonsklima og Antonsens målefaktorer for sikkerhetsklima (Antonsen, 2009), kom vi frem til at operasjonell output må være tilstede for at vi kan si at sikkerhetsstyring er implementert. Det vil si at: (1) Begge avdelingene tilfredsstiller krav beskrevet i BSH. (2) Ledelsen i avdelingene har god holdning til sikkerhet, herunder både holdninger, praksis og oppfølging av sikkerhet. (3) Risiko på arbeidsplassen er identifisert og tiltak er gjennomført. (4) Avdelingene fremstår som lærende organisasjoner, herunder evne til organisatorisk læring. For å måle implementeringen har vi videre benyttet følgende situasjonsfaktorer: (1) Ressurser. (2) Kunnskap og utdanning og (3) Sikkerhetsstruktur. Studien baserer seg på individuelle intervju med 11 sentralt plasserte personer i sikkerhetsstrukturen i Stridstrenbataljon (STRBN) og Etterretningsbataljon (EBN). Vi har også benyttet dokumentstudier og deltagende observasjon som innsamlingsmetoder. Vi fant at kravene til sikkerhetsstyring som gitt i BSH etterleves i stor grad. Der de ikke etterleves foreligger det en plan for å ytterligere implementere kravene. Videre fant vi at kravene som beskrives i styrende dokumentasjon er kjent i ledelsen, men ikke ned til bunnlinja i organisasjonen. Ledelsens holdninger og fokus på sikkerhet er godt i begge undersøkelsesenhetene, samtidig som rapporteringsrutinene er gode. Det er diskrepans mellom EBN og STRBN; spesielt innen tid anvendt på kvalitativt sikkerhetsarbeid i forkant av aktivitet. Dette gjelder også i forhold til BSH og Hærens sikkerhetspolicy. Til tross for dette identifiserte vi, god praksis med tanke på hvilke verktøy som brukes for å identifisere risiko og at tiltak treffes ved avvik. Den største utfordring til undersøkelsesenhetene er innen organisatorisk læring, spesielt med tanke på å benytte evalueringsarenaen fullt ut. Sikkerhetsklimaet og sikkerhetskulturen i undesøkelsesenhetene er god, og det er god etterlevelse av kravene beskrevet i BSH. På bakgrunn av ovennevnte kan vi med relativt stor grad av sikkerhet si at sikkerhetsstyring i EBN og STRBN er implementert.