dc.contributor.advisor | Brandsdal, Einar | |
dc.contributor.author | Thomassen, Therese | |
dc.date.accessioned | 2016-07-06T10:22:46Z | |
dc.date.available | 2016-07-06T10:22:46Z | |
dc.date.issued | 2016-05-17 | |
dc.description.abstract | Helsesektoren har generelt sett vært forbundet med lite effektiv drift og høyt overforbruk. Samhandlingsreformen trådte i kraft 01.01.2012, kommunene spiller en nøkkelrolle i forbindelse med innføringen og gjennomføringen av reformen. Selv om det finnes en del retningslinjer og avtaler for hvordan reformen skal implementeres i kommunene, er det stort spenn på hva de forskjellige kommunene velger å gjøre. Jeg ønsker å få svar på om de tre kommunene jeg har valgt ut, har valgt ulike implementeringsstrategier og hva disse forskjellene består i. Videre ønsker jeg å vite hva som eventuelt kan forklare at de har valgt ulike strategier.
For å kunne besvare problemstillingen har jeg foretatt semistrukturert intervju av informanter i kommunene – administrativ og politisk ledelse i kommunen og helse- og omsorgsavdelingen (Rådmenn, ordfører, Helse- og omsorgssjef og politisk leder på Helse). Teori er valgt på bakgrunn av intervju og problemstillingen og består av JP Kotters 8 trinns modell i forhold til implementering og organisasjonsteori. Jeg har også valgt å ta med makt/avmakt, NPM (New Public Management) og tidligere forskning ift. Samhandlingsreformen.
Studiet har gitt meg innsikt i hvor store forskjeller det kan være på kommuner i samme fylke ved implementering av strategier i forhold til Samhandlingsreformen. Og funn tyder på at det følger for lite økonomiske ressurser med pålegg om forbedrings- og endringsarbeid i forbindelse med implementering av reformen og at kommunene i stor grad styres av økonomiske prinsipper og prioriterer grep deretter. Stort arbeidspress på ledere og deres medarbeidere skaper begrensninger for hvor godt prosesser blir fulgt opp og kan resultere i mislykkede prosesser.
Funn tyder på at kommunikasjon mellom foretak og kommunene ikke er optimal og kommunene opplever et makt/avmakts forhold, dette vedkjenner foretaket seg og sier noe om dette under kapittel 5.1.1 “Tror enkelte småkommuner opplever et avmakts forhold på grunn av dårlig økonomi og få ressurser i from av personell “.
Funn tyder på at alle kommunene frykter at det i framtiden vil bli en utfordring å utdanne og beholde kvalifisert personell.
Samfunnet vil fortsette å utvikle seg i et høyt tempo, noe som vil føre til omstillinger i organisasjonene og sette krav til effektivitet og kostnader. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/9401 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_8959 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en_US |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en_US |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2016 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3906 | |
dc.subject | Samhandlingsreformen | en_US |
dc.title | Samhandlingsreformen - Har de tre kommunene valgt ulike implementeringsstrategier og hva består forskjellene i?
Hva kan eventuelt forklare at de har valgt ulike strategier? | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | en_US |