Show simple item record

dc.contributor.advisorPursiainen, Christer H.
dc.contributor.authorUrheim, Maren Omdahl
dc.date.accessioned2015-09-22T05:07:40Z
dc.date.accessioned2016-09-12T07:37:44Z
dc.date.available2016-09-12T07:37:44Z
dc.date.issued2015-08-11
dc.description.abstractDenne studien skal undersøke hvordan risikokommunikasjon om en terrortrussel og andre mekanismer kan påvirke individers risikopersepsjon av en terrortrussel. Å kommunisere om terrortrusler er utfordrende, ettersom det ligger i terrorismens natur å være en trussel som er uforutsigbar, tilfeldig, kompleks og som kan endre former og angrepsmetoder raskt (Norris et al., 2003). Terrorismens karakteristikker medfører at det alltid vil være usikkerhet om hva som vil skje, og vil også skape frykt både blant menneskene direkte berørt, men også i andre land og samfunn (ibid). Det blir derfor en krevende oppgave å kommunisere om terrortrusler eller fare for terrorangrep i tråd med en god risikokommunikasjon, der målsetningen er å informere publikum uten å skremme dem (Sheppard et al., 2006; Covello og Sandman, 2001). Det er også slik at nyhetsmedienes mediedekning kan forsterke den offentlige bekymringen over risiko (Mazur, 1990), mens tillit til institusjonell risikohåndtering kan dempe opplevelsen av risiko (Kasperson et al., 2003). Samhandlingen mellom individer innenfor et sosialt nettverket kan på motsatt vis bidra til at medlemmene deler de samme tolkningene av risiko (Kasperson et al., 1988). Problemstillingen for studien inkluderer dermed ulike mekanismer, og er derfor; Hvordan kan risikokommunikasjon om en terrortrussel og andre mekanismer påvirke individers opplevelse av en terrortrussel? Formålet med denne studien er å frembringe kunnskap om disse mekanismene, og hvilken betydning de har for opplevelsen av en terrortrussel. Denne kunnskapen kan være en viktig innsikt for hvordan risikokommunikasjon om terrortrusler bør utformes og utføres for at den skal være effektiv. For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ case-studie av terrortrusselen mot Norge sommeren 2014. Empirien baserer seg på åtte semi-strukturerte intervju av videregåendeelever ved en skole i Bergen. Mine empiriske funn viser at informasjonens nøyaktighet og tillit til myndighetene har påvirkning på opplevelse, og er i tråd med kriteriene for effektiv risikokommunikasjon. Videre har mediedekning påvirkning på opplevelse, blant annet gjennom risikoforsterkning. Dette beviser the social amplification of risk (Kasperson et al., 1988) sin anvendbarhet. Funnene angående sosiale nettverk viser at disse påvirker individet gjennom en delt tolkning av terrortrusselen, men også gjennom risikoforsterkning.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/9655
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_9191
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten_US
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen_US
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2015 The Author(s)
dc.subject.courseIDSVF-3920en_US
dc.subjectSamfunnssikkerheten_US
dc.subjectRisikokommunikasjonen_US
dc.subjectRisikopersepsjonen_US
dc.subjectThe social amplification of risken_US
dc.subjectTerrorismeen_US
dc.subjectTerrortrusleren_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en_US
dc.titleRisikokommunikasjon og risikopersepsjon. En kvalitativ studie av terrorvarselet sommeren 2014 og dens implikasjoner for videregåendeelever i Bergen.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.typeMastergradsoppgaveen_US


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record