"Det hadde vært fryktelig om vi alle hadde bare snakka samisk". Substantiv, genus og visse andre trekk ved nominalfrasen i etnolekten/dialekten i Kokelv.

Abstract

Denne masteravhandlingen har geografisk utgangspunkt i den lille sjøsamebygda, Kokelv, i Vest-Finnmark. Her var samisk dagligspråket til langt ut på 1950-tallet. Avhandlingen tar for seg bøyingssystemet for substantiv i kokelvdialekten. Med dette som utgangspunkt har jeg, ved hjelp av kvalitative intervju, intervjuet tre generasjoner hvor alderen er mellom 14 og 86 år og undersøkt om det er generasjonsforskjeller som tyder på større inter- og intraindividuell variasjon hos den eldste generasjonen i forhold til yngre språkbrukere. I tillegg spør jeg om dialekten har stabilisert seg, og om det fortsatt finnes samiske substrattrekk i dialekten hos den yngste generasjonen. Den endelige konklusjonen er at jeg gjennom analysen og kartleggingen av substantivsystemet har avdekket en viss tendens til det man kan kalle for avetnolektifisering, og dermed noe større stabilitet i den norske dialekten i Kokelv. I løpet av tre generasjoner har det altså ført til en viss stabilisering av systemet, men dette gjelder bare i svært liten grad for femininum. Når det gjelder substrattrekk fra samisk finner vi dette igjen hos den yngste generasjonen, som stryking av preposisjoner og ubestemte artikler.