Kirker og grenser. Tre kirker som territorielle markører i nordområdene på 1800-tallet

Abstract

Hvorfor ble det bygget tre store kirker i spredt bebygde grenseområder mellom Norge, Finland og Russland over en periode på 20 år fra midten av 1800-tallet? Denne oppgaven handler om hvordan kirkebygging har blitt brukt som et virkemiddel av de omkringliggende statene med ambisjoner om territoriell ekspansjon i nordområdene. Kirker bygges av ulike årsaker av både geistlige og verdslige aktører. I nord har det tidvis vært stor kirkebyggingsaktivitet på nye territorier med uavklarte grenser, og det har vært rolige perioder der sentrale makthavere har ofret disse, fra deres ståsted, fjerne områdene liten oppmerksomhet. De uavklarte grensene og de rike ressurser har gjort nordområdene strategisk viktige, blant annet i senmiddelalderen, på 1600-tallet, og fra midten av 1800-tallet til langt innpå 1900-tallet. Derfor har jeg lagt så stor vekt på nordområdenes politiske historie. Det utelukker ikke at kirker har blitt bygget hovedsaklig av religiøse grunner, eller at årsakene kan være flere.