Stor-trønderen og nord-trønderen. En beslutningsteoretisk studie av prosessen fram mot vedtaket om sammenslåing av trøndelagsfylkene
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/11224Date
2017-05-14Type
Master thesisMastergradsoppgave
Abstract
Denne masteroppgaven omhandler beslutningsprosessen som resulterte i vedtaket om å slå sammen trøndelagsfylkene. Gjennom en kvalitativ casestudie har jeg sett på aktørbildet og saksbildet i lys av tre beslutningsteoretiske modeller for å besvare oppgavens problemstilling: “Hvordan forløp prosessen og hva kan forklare at man kom til en enighet og fattet vedtak om sammenslåing av trøndelagsfylkene?”.
I en tid preget av sammenslåinger ble også fylkenes organisering satt på dagsordenen gjennom de signaler som kom fra nasjonale myndigheter ved regjeringsskiftet i 2013. Kommunereformen og uttalelser om endring av fylket som forvaltningsnivå var bakgrunnen for at fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag tok initiativ for en sammenslåing. Det ble et tydelig skille i mottakelsen av initiativet, hvor det i Sør-Trøndelag ble møtt med positivitet og enighet og i Nord-Trøndelag ble møtt med motstand. Derfor har denne oppgaven fokusert på prosessen som gikk i Nord-Trøndelag, hvor man fikk en reell debatt om sammenslåingsspørsmålet.
Prosessen bar preg av å være rasjonelt styrt, hvor politisk ledelse holdt en stø kurs, med innslag av forhandling i sakene som bidro til å komplisere prosessen. På den ene siden hadde man posisjonspartiene Ap og Høyre som var for en sammenslåing, og på den andre siden opposisjonspartiene med Sp og SV i front som var mot en sammenslåing. Kommunereformen bidro også til å komplisere prosessen ved at kommuner så på muligheten om å slå seg sammen over fylkesgrensen, og dermed måtte ta stilling til fylkestilhørighet. Videre ble debatten i all hovedsak fokusert rundt spørsmålene om folkeavstemning, NTE-eierskap og plassering av administrasjonssted. NTE-eierskapet og plassering av administrasjonssted ble forholdsvis tidlig avklart, og påvirket dermed ikke utfallet av prosessen. Folkeavstemningsspørsmålet førte til en intens periode mot slutten av prosessen, da flere aktører ble engasjert for å skape et press for å gjennomføre en folkeavstemning i sammenslåingsspørsmålet. Posisjonspartiene og de øverste politiske lederne holdt sine standpunkt, og opposisjonen innså mot slutten at de ikke ville få gjennomslag for sine mål. Dermed gikk de inn for å fremme sine interesser i det nye Trøndelag, og man fikk et flertall og en vinnende koalisjon for en sammenslåing av trøndelagsfylkene fra 01.01.2018.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2017 The Author(s)
The following license file are associated with this item: