Mer kunnskap om koblingen mellom et sted som reisemål og som bosted har vært motivasjonen for valg av tema til masteroppgaven. Gjennom en tverrfaglig tilnærming er livsstil valgt som fenomen for å forstå nye motiv innenfor valg av bosted. Livsstilsflytting er et begrep som baserer seg på det engelske ”lifestyle migration”, og beskriver det som kan forstås som en global trend. Økt valgfrihet, mobilitet ...

I løpet av de siste tiårene har små private bistandsorganisasjoner fått en stadig større rolle innenfor bistandsfeltet. Det blir ofte argumentert med at disse organisasjonene kan gjennomføre bistand som er bedre tilpasset de spesifikke omstendighetene i prosjektområdene. Denne oppgaven er en kvalitativ studie av den lille og forholdsvis unge bistandsorganisasjonen Prosjekt Haiti. Mens mange studier ...

Deler av norsk fiskerinæring og fiskeriavhengige kommuner står i dag ovenfor en situasjon hvor man i større grad enn tidligere konfronteres med motstridende hensyn relatert til sosial-, økonomisk- og økologisk bærekraft. Mer spesifikt står norsk trålnæring i skjæringsfeltet mellom dens tradisjonelle rolle som en sesongutjevnende råstoffleverandør til lokal industri, og dens rolle som en konkurransedyktig ...

Denne studien av Sørlandskommunenes møte med regjeringens nye kommunestrukturreform tar utgangspunkt i en case-studie av fire kommuner i Agder; Storbykommunen Kristiansand, kystbykommunene Lillesand og Grimstad og innlandskommunen Birkenes. Studien er basert på dokument- og tekstanalyse, med hovedfokus på argumenter fremsatt i media, da spesielt i lokalaviser for kommunene. Studien tar for seg ...

Denne oppgaven handler om turistkart, de stedspolitiske prosessene som ligger bak utformingen av de og makten de har til å forme turisters ferdsel. Jeg har valgt å bruke Tromsø som case. Mitt teoretiske inntak har dreid seg om at steder er relasjonelle og dynamiske. Jeg har knyttet dette opp mot representasjoner av steder og tar for meg spenningen som ligger i å skulle kartfeste og dermed avgrense ...

Denne oppgaven handler om hvordan Tromsø kommune forholder seg til bærekraftig utvikling samtidig som byen ønsker etablering av et attraktivt handelssenter som IKEA. Bærekraftig utvikling er blitt et viktig begrep innenfor planlegging og byutvikling, men i min oppgave viser jeg til ulike dilemmaer og utfordringer som kan oppstå i en prosess der målsettingene er både å styrke næringslivet og samtidig ...

Denne oppgaven forteller først og fremst om en øykommune i utvikling, og et øysamfunns møte med kriser og utfordringer. I en narrativtilnærming basert to års – eller tre feltarbeids - observasjoner av Træna vil jeg vise til stedsfortellinger som omhandler Trænas historie, hverdagsliv, konflikter og utfordringer. Gjennom tre lengre feltarbeid og nære møter med Træna har jeg fått følge en utviklingsprosess ...

Sentrumsutvikling har spesielt vært i vinden de siste årene. Tenker man på den viktigste delen av en by, tenker man gjerne på sentrum. Sentrum har historisk sett også alltid blitt sett på som byens viktigste møte- og handlested. Pilotprosjektene med dette tema som foregikk i perioden 2003-2006, som var støttet av Miljøverndepartementet, ga en rekke gode innspill og erfaringer i forbindelse med å ...

Forurensning grunnet persontrafikk er et stort problem, særlig i byene. Det bidrar til lokal luft- og støyforurensning og globale klimaendringer, og globalt og nasjonalt jobbes det med å minske de variablene som bidrar til klimaendringene. Det kan imidlertid oppstå konflikter mellom en vekstideologi og en mer miljørettet ideologi, fordi miljøfremmende forslag ofte vil stride mot rene veksthensyn. ...

Denne oppgaven omhandler spenningsfeltet mellom plan og byggesak, og skal gjennom helt konkret kasus illustrere hva som kan skje med planer som «synes» å forsvinne et sted mellom planvedtak og iverksetting. I Norge har flere år med sterk vekst i boligprisene ført til at husholdningenes gjeld har økt mer enn inntektsveksten. Dette skyldes trolig tilflytting og fortetting i de store byene – noe ...