§ 9a- en forløper til et strengere regelverk i skolen?

Abstract

I denne studien undersøkes det hvilke muligheter og utfordringer § 9a gir for å forebygge mobbing. Vi har utført en kvalitativ intervjustudie. Vi har intervjuet to lærere, to rektorer og Mobbeombudet i Troms om mulighetene og utfordringene knyttet til § 9a. Informantene ble valgt på bakgrunn av deres arbeidsområder tilknyttet § 9a. Analysen av intervjuene har ført til kategorisering av pedagogiske temaer i denne oppgaven som mobbing og § 9a i opplæringsloven, utvikling av sosial kompetanse og forebygging av mobbing, og tidsbruk og skole-hjem samarbeid. I disse kategoriene har vi analysert frem flere funn og drøftet disse opp mot teori og forskning. Informantene har belyst tema som kan vise seg å bli viktige for de som arbeider i skolen, lærerutdannere og samfunnet generelt. Informantene fremhever at definisjonen på mobbing er i endring, og at terskelen til hva som blir definert som mobbing er senket. Informantene belyser også hvordan de jobber for å forebygge mobbing på skolen, vi stiller da spørsmålet om disse tiltakene kan påvirke sosialiseringsprosessen til elevene. Informantene fremhever også mangel på tid for å løse saker i henhold til paragrafen. De etterlyser flere ressurser i skolen for å løse sakene som kommer på grunn av for eksempel aktivitetsplikten i § 9a. § 9a-5 har gjort det enklere å melde inn lærere som mobber. Funnene våre kan tyde på at denne loven har begrenset lærerens rom for å utøve autoritativ klasseledelse.