Blir kommunenes beredskap for miljø- og kjemikaliehendelser bedre ved innføring av nye krav? En studie av hvordan kommuner integrerer nye krav i forskrift for miljørettet helsevern inn i eksisterende beredskapsarbeid

Abstract

Samfunnet vårt i dag er avhengig av en rekke kjemikalier i industri og næringsliv (Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet & Forsvarsdepartementet, 2016). Vest-tank ulykken i 2007 i Gulen kommune, hvor en tank på et industrianlegg eksploderte. Anlegget skulle rense forurenset vann fra lasteskip. Det kom frem etter ulykken at Vest-tank også drev med ulovlig håndtering av kjemikalieavfall (Fimreite, Lango, Lægreid & Rykkja, 2014). Dette førte til at de eksponerte innbyggerne i Gulen kommune fikk uventede langtidseffekter. Håndteringen av hendelsen har fått kritikk for å være lite tilfredsstillende og dette var bakgrunnen for at staten ønsket å endre forskrift for miljørettet helsevern (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Endringene i forskriften er at kommunene nå skal prioritere tilsynsvirksomheten etter en vurdering av helserisiko, det er en presisering av viktigheten med risiko- og sårbarhetsanalysen der kommuner skal ha oversikt over hvilke faktorer som kan påvirke helsetilstanden til befolkningen negativt. Kommunene skal vurdere egen kapasitet og kompetanse og be om bistand der de vurderer dette til ikke å være tilfredsstillende. Videre har kommunene nå en varslingsplikt til Folkehelseinstituttet ved miljø- og kjemikaliehendelser.

Dette forskningsprosjektet vil derfor studere hvordan kommunene reguleres av staten og hvordan disse endringene implementeres i praksis. Oppgaven svarer på følgende problemstilling: «Hvordan integreres endringene i forskrift for miljørettet helsevern i kommunenes beredskapsarbeid?». I den forbindelse har jeg intervjuet kommuneoverleger, ansatte i kommuner som jobber rettet mot miljørettet helsevern og folkehelseinstituttet. Videre er det innsamlet data fra en rekke dokumenter som er utgitt av regjeringen og omhandler miljørettet helsevern, samt høringssvar fra ulike aktører på Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag til endring av forskriften.

Oppgaven konkluderer med at det er forskjeller på hvordan kommunene arbeider med å integrere forskriften. Noen kommuner er godt i gang med integreringen, andre kommuner har ikke hørt om forskriftsendringene. Kommunene mener det å vurdere egen kompetanse, få til et samarbeid med eksterne aktører og mangel på ressurser er utfordringer. Dette samsvarer med tidligere forskning på hvordan kommuner integrerer lovkrav.