Diasporic Indigeneity and Storytelling Across Media: A Case Study of Narratives of Early Twentieth Century Sámi Immigrant Women
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/15353Dato
2019-05-15Type
Doctoral thesisDoktorgradsavhandling
Forfatter
Jensen, Ellen MarieSammendrag
Through a case study of narratives of five Sámi immigrant women from the Norwegian side of Sápmi, the study theorizes migration and subsequent Sámi American subjectivity through the emerging concept of diasporic indigeneity. Familial material culture and artistic and textual production are significant sites of memory and meaning-making; however, intangible cultural continuity foundationally expressed in storytelling constitutes diasporic indigeneity in the Sámi American context. The aims of this study are twofold: (1) to reveal and reflect on familial and community-based storytelling as an integral part of oral tradition in diasporic indigeneity in the Sámi American context; (2) to deliberate on Sámi-specific methodologies within the broader framework of Indigenous research methodologies, ethics, and interpretation where oral storytelling intersects with three media: text, photography, and video.
The articles illustrate a methodological approach to narrative research by using a Sámi conceptual framework reflective of a process and paradigm aligned with Indigenous storytelling epistemologies. The intersubjective research conversations and collaboratively produced life narratives are interpreted using a temporal-spatial-narrative framework; in this framework, contemporary stories connect the Sámi immigrant women to places in America and to places in Sápmi; further, the stories bind an often silenced or obscured past with a spoken, meaningful present.
The dissertation forms part of an ongoing trans-Atlantic collaborative project; the life narratives of the five Sámi immigrant women will be published across media, that is, with and through digital text, photography, and video on a web-based interactive platform. This part of the ongoing project, as well as a general-audience text published in three languages, is intended to answer the call in Indigenous studies research to co-share collaboratively-produced knowledge(s) with various communities in accessible and locally meaningful ways. Gjennom en case study av historiene til fem samiske immigrantkvinner fra den norske siden av Sápmi teoretiserer denne studien samisk-amerikansk migrasjon og subjektivitetsdannelse ved hjelp av begrepet diasporisk urfolksidentitet [diasporic indigeneity]. Generelt er materiell kultur og kunstnerisk og tekst-basert produksjon viktig for bevaring av minner og kulturell meningsdannelse. I en samisk-amerikansk kontekst finnes ofte få slike materielle kulturbærere, og historiefortelling utgjør den viktigste delen av den diasporiske urfolksidentiteten. Denne studien har et dobbelt siktemål: (1) å vise og reflektere over at muntlig familie-og lokalsamfunnsbasert historiefortelling er en vesentlig del av en diasporisk urfolksidentitet i samisk-amerikansk kontekst; (2) å vurdere spesifikt samiske metoder og tilnærmingsmåter innenfor en bredere ramme av urfolksmetodologi, etikk og tolkning hvor muntlig historiefortelling møter de tre mediene: tekst, fotografi og video.
Artiklene illustrerer en metodisk tilnærming til narrativ forskning som gjør bruk av samiske begreper i et paradigme tilknyttet narrativ urfolksepistemologi. De intersubjektive forskningssamtalene og kollaborativt produserte livshistoriene blir tolket ved hjelp av et temporært og romlig narrativt rammeverk. Innenfor dette rammeverket knyttes de samiske kvinnenes historier til steder i Amerika og til steder i Sápmi. Disse historiene binder en ofte fortiet og skjult fortid til en uttalt og meningsfull nåtid.
Avhandlingen utgjør en del av et pågående trans-Atlantisk prosjekt der de kollaborativt utviklede livshistoriene vil bli utgitt i form av digital tekst, fotografi og video på en web-basert, interaktiv plattform. Denne delen av det pågående prosjektet, som inkluderer tekst myntet på et allment publikum på tre språk, har som mål å imøtekomme et sterkt uttrykt ønske innen urfolksstudier om å dele kollaborativt produserte kunnskaper med ulike lokalsamfunn på en tilgjengelig og lokalt meningsfull måte. Dát dáhpáhus dutkan [case study] lea vihtta Norggabeale sámi nissonolbmo
eallinmuitalusaid vuođul maŋŋel go sii leat Amerihkkái fárren, ja dát dutkan teoretisere
fárrema ja dan čuovvovaš sámi-amerihkálaš subjektivitehta, geavahettiin dan ođđa
doahpaga - sirddolašdilis álgoálbmotidentitehta [diasporic indigenety]. Ávnnasvuđot
bearaškultuvra, duodje- ja dáiddalaš barggut ja čállosat leat mávssolaččat muitimii ja
kultuvrralaš áddejumi oažžumii. Sámi-amerihkálaš oktavuođas dávjá gávdnojit unnán
dakkár ávnnaslaš kulturseailluheaddjit – ja danin muitaleapmi lea deháleamos oassin
sirddolašdilis álgoálbmotidentitehtas. Dán dutkamis leat guokte ulbmila: 1) čájehit ja
reflekteret das ahte bearaš- ja báikegottiid muitaleamit leat mávssolaš oasit njálmmálaš
árbevierus sirddolašdilis álgoálbmotidentitehtas sámi-amerihkálaš oktavuođas; 2)
suokkardallat spesifihkka sámi metodologiijaid viiddit álgoálbmot dutkanmetodologiija
rámmaid, álgoálbmot etihka ja álgoálbmot dulkoma siskkobealde, gos njálmmálaš
muitaleamit leat oassin golmma medias: čállosiin, govain ja videoin.
Artihkkalat čájehit metodologalaš lahkonanvuogi narratiivadutkamii, mii geavaha
doahpagiid sámegillii paradigmas, mii lea oassin álgoálbmot muitalanárbevieru
epistemologiijas. Dutkanságastallamat main lea oktasašvuohta ja sohppojuvvon
ipmárdus (intersubjektiivvalaš dutkanságastallamat) ja eallinmuitalusat mat leat
ovttasbarggu bokte buvttaduvvon, dulkojuvvojit áigái- ja báikáičadnon muitaleami
rámma siskkobealde. Dán rámma siskkobealde sámi sisafárrejeaddji nissonolbmot
čadnojuvvojit dáláš muitalusaid bokte báikkiide Amerihkás ja báikkiide Sámis; dasa lassin
dát muitalusat čatnet oktii vássánáiggi mii dávjá lei jávohuhtton ja čihkkojuvvon,
dálááiggiin- mii lea rabas, ipmirdahtti ja oaidnoguoddi.
Dutkamuš lea oassin dáláš Atlánta-meara rasttildeaddji ovttasbargoprošeavttas gos
eallinmuitalusat galget almmuhuvvot máŋgga mediaide, nu go digitálalaš čállosiidda,
govaide ja videoide web-vuđot interaktiivvalaš vuogádagas. Dán oasis dan dáláš
prošeavttas, lea jurddašuvvon ahte teaksta galggašii almmuhuvvot almmolaččat
lohkkiide golmma gilli, mainna lea ulbmil ollašuhttit sávaldaga álgoálbmotdutkamis
juohkit dieđuid ja máhtuid mat leat buvttaduvvon ovttasbarggu bokte, iešguđetge
báikegottiiguin, olahahtti ja ipmirdahtti vugiin buohkaide, báikkálaččat.
Har del(er)
Article I: Jensen, E.M. Oktasašvuohta: a Sámi Conceptual Framework for a Transmedial Storytelling Research Project. (Manuscript). The article is included in the thesis.
Article II: Jensen, E.M. Image-Narrative-Agency: Storying Historical Photographs as Visual Decolonization in Sápmi and Sámi America. (Manuscript). The article is included in the thesis.
Article III: Jensen, E.M. Photography in Life Narratives of Early Twentieth Century Sámi Immigrant Women: Memory, Agency, and Webs of Relations. (Manuscript). The article is included in the thesis.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2019 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
Kvinner i sovjetisk og russisk krigsfilm - offer og moralske førebilete
Høgetveit, Åsne Øysteinsdotter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-05-16)Oppgåva undersøker korleis kvinnelege soldatar vert framstilt i filmane A zori zdes’ tikhie (Rostotskij 1972) og Leningrad (Buravskij 2007). Om lag ein million kvinner tenestegjorde i dei sovjetiske styrkane under andre verdskrigen. Kvinners krigsdeltaking gjekk langt utover dei tradisjonelle kvinneoppgåvene som helsepersonell og innom administrasjon: Kvinnelege soldatar var skarpskyttarar, pilotar, ... -
Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl
Blokkum, Aasmund Ingve (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-18)Denne mastergradsavhandlingen handler om de religionskulturelle utfordringene i Håkon den gode Adalsteinsfostres liv og regjeringstid (ca. 918–961). Dette var en turbulent overgangsperiode i Norges historie, som i tillegg til flere store samfunnsforandringer også var preget av starten på de omstridte kristningsprosessene, og etableringen av alliansen mellom kongedømmet til Håkon den gode på Vestlandet ... -
Cinaedus: Seksualmoral i seinrepublikken og tidlig keisertid
Krogsæter, Tor-Ivar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2015-11-27)Avhandlinga søker å finne svar på spørsmålet «Hvordan endret romernes syn på seksualitet seg i løpet av den tidlige keisertida, fra seinrepublikken til de første århundrene av prinsipatet?» ved å studere lovarbeid og litteratur i den aktuelle perioden og om vi kan se tendenser til endring i disse. Bakgrunnen for dette spørsmålet, ligger i keiser Augustus’ morallover «lēx Iūlia dē marītandīs ōrdinibus» ...