Denne mastergraden har faktadominans i samfunnsfag som tema. Faktadominans er enda ikke et velkjent begrep i samfunnsfagdidaktikken, så denne oppgavens ønske er å være med på å definere og videreutvikle begrepet slik at det kan få mer oppmerksomhet i den didaktiske forskningen. Begrepet i seg selv er forståelig, men hvilke bruksområder og betydning det har for samfunnsfag er ikke like tydelig. ...

Under andre verdenskrig ble nærmere 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til tyske fangeleirer i Norge. De tre største prosjektene var utbyggingen av Atlanterhavsvollen, riksvei 50 (E6) og Nordlandsbanen. De sovjetiske krigsfangene skulle anvendes som arbeidskraft for tyskerne, og ble innkvartert i fangeleirer over hele Norge. Denne oppgaven er en komparativ studie av fire ulike fangeleirer i Nordland ...

Denne mastergradsoppgaven har sammenslåingen mellom Finnmark og Troms som tema. Det har vært en omstridt og lang prosess hvor meningene om regionreformen har vært mange. Oppgaven vil forsøke å belyse tematikken rundt sammenslåingsprosessen og debatten rundt. Jeg har ønsket å undersøke om man gjennom sammenslåingsdebatten kan forstå den store motstanden Finnmark har vist. Dette skal jeg forsøke å ...

I denne avhandlingen presenterer jeg en komparativ analyse av to folkemord fra det 20. århundre (Kambodsja og Rwanda), med den hensikt å undersøke om det finnes underliggende likhetstrekk mellom ulike folkemord på tvers av kontinenter og kulturell tilhørighet. I min komparative analyse av folkemordet i Rwanda og folkemordet i Kambodsja har jeg testet tre faktorer som historikeren Ben Kiernan mener ...

Denne studien har som formål å se på hva som får jentene til å slutte i fotballen, og hva som får dem til å bli. Dette er et bidrag til å se på kjønnsforskjeller i idretten, og da nærmere bestemt i fotballen. Problemstillingen for oppgaven min er: «Hva får jente-/damespillere til å slutte eller fortsette med å spille fotball?». Oppgaven er basert på dataen jeg har samlet inn fra fire semistrukturerte ...

Denne masteroppgaven omhandler fornorskningspolitikken i skolen i perioden 1935-1963. Det undersøkes hvordan den pedagogiske vitenskapen og det politiske regimet fra midten av 1930-tallet utformet og planla et omslag i fornorskningspolitikken i den språkblandede skolen. Margrethe Wiigs samiske abc-bok (utgitt 1951) brukes for å synliggjøre sammenhengene mellom vitenskapen og politikken samtidig som ...

Denne oppgaven handler om kvinnefotball og deres representasjon i media i det 21. århundret. Formålet med oppgaven er å undersøke omtalen av kvinnefotballen i media, og å se på hvor mye de skrives om. Det har også vært et mål å se på fotballspiller som yrke for kvinner og om de møter på barrierer som hindrer de videre i arbeidslivet. Ved å bruke to aviser, VG og Adresseavisen, er det telt antall ...

I 1969 poengterte Michael Drake fallet i dødsraten som det avgjørende skillet i populasjonsutviklingen i Norge. Drake mente at det var bedre ernæring, og særlig poteten som var den avgjørende faktoren for mortalitetsfallet. Siden denne doktoravhandlingen ble avlagt har det blitt utført mange studier på både lokalt og nasjonalt nivå for å beskrive når mortalitetsfallet var, og hvilke faktorer som ...

Denne oppgåva tar for seg fråfall i vidaregåande opplæring. Hovudproblemstillinga er: Korleis har fenomenet fråfall kome til uttrykk i utdanningspolitiske dokument? Kva konsekvensar får dette for kunnskapssamfunnet? Og for å nærma meg denne har eg tatt i bruk to forskingsspørsmål: Kva har vert måla og prinsippa for utdanningsreformer dei siste 25 åra? Og kva tiltak har blitt satt i gang for å ...

Formålet med avhandlingen er å se på hvordan et utvalg nordiske renessansenavn spredte seg sosiologisk og geografisk i Norge på 1800-tallet. På grunnlag av opplysninger i Norsk personnamnleksikon (NPL) er materiale for syv nordiske renessansenavn hentet inn, nemlig Borghild, Dagny, Gudrun, Hjalmar, Ragnvald, Sverre og Trygve. Disse var også blant de hundre mest vanlige fornavnene i år 1900. Den ...