Denne oppgaven omhandler en navngitt empirisk observasjon, som angår et spenningsforhold i skolen. Spenningsforholdet dreier seg om hvordan innlæringen av kritisk tenkning blir en forutsetning i en digitalisert opplæring. Digitale verktøy har medført en omfattende reform av norsk skole, som har ført med seg utilsiktede konsekvenser. På grunnlag av dette har jeg navngitt observasjonen min «medaljens ...

På starten av 1900-tallet ble idrettslag dannet rundt omkring i hele Norge. Hvilken betydning fikk idretten og idrettslagene for lokalsamfunnene de ble en del av? Denne masteroppgaven går inn på forholdet mellom idrett og samfunn i et lokalt perspektiv ved å se på Melbo Idrettslags betydning på Melbu. Dette blir gjort gjennom tre ulike perioder. Første periode omhandler etableringen av idrettsklubben ...

Nordmenns frivillige kollaborasjon med okkupasjonsmakten under andre verdenskrig er et av de mest kontroversielle og vanskelige aspektene ved norsk krigshistorie. Det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig var en særegen begivenhet i norsk historie, og få andre tyskokkuperte land etterforsket og dømte flere i etterkrigstida enn Norge. Over 92 000 saker ble undersøkt som landssvik her til ...

Denne masteroppgåva viser at minnet av unionstida innehar ulike plassar i dansk og norsk vidaregåande skule, både i lærebøker og i historieundervisinga. Eg har gjennomført ein narrativ analyse av tre danske og to norske lærebøker (2011-2015), samtidig som eg har intervjua både norske og danske lærarar. Perioden er avgrensa til hendingane rundt reformasjonen, innføringa av eineveldet, og unionsoppløysinga. ...

The aim of this study was twofold: (a) to investigate the morphological and phonological awareness skills of a group of Norwegian high school students with dyslexia, and (b) to examine the relationship of these two linguistic abilities to students’ reading comprehension skills. To this end, we compared the performance of a dyslexic sample to that of a chronological-age matched control group on three ...

Denne masteroppgaven har forsøkt å skape mer forståelse, og gå i dybden på opplevelser man kan ha under mørketiden. Problemstillingen som har blitt besvart i denne oppgaven er: «Hvordan opplever en gruppe mennesker som har bodd nord for polarsirkelen fenomenet mørketiden?». Problemstillingen ble videre snevret ned ved hjelp av fire forskningsspørsmål. Disse fokuserte på om opplevelsene kan forståes ...

I denne oppgåva er det gjort ei etisk lesing av Jon Fosses roman Andvake (2007). Fokuset er særleg på tre stader i handlinga der det skjer drap. Drapa er delvis skjulte i teksten, og elliptisk skildra. Derfor blir det sett på korleis det likevel er hint om drapa i teksten, og kva slags verkemiddel som er brukt for å skildre drapa. Samstundes blir det sett på korleis ein kan forstå drapa i ein etisk ...

Denne masteroppgaven handler om hvordan englandsfarten utviklet seg på Vestlandet i årene 1940 til 1945. Med hovedfokus på det geografiske området fra Bergen til Haugesund. Dette skal belyses gjennom å arbeide med arkivkilder fra Norges Hjemmefrontmuseum samt annen sekundær litteratur. Dette gjøres for å få best mulig samsvar med den historiske virkeligheten. Det var mange ulike grunner til å bedrive ...

Norge og Russland deler en lang forhistorie som strekker seg langt tilbake i tid. Denne oppgaven tar for seg å se på utviklingen av norske persepsjoner i nyere tid, altså etter Sovjetunionens oppløsning frem til i dag. Oppgaven belyses videre gjennom et historisk bakteppe som trekkes tilbake til Pomorhandelen i Norge, og slutten av 1700-tallet i Europa. Norske persepsjoner ovenfor Russland er ...

Under elendige levevilkår, knallhardt arbeid og umenneskelig behandling døde i overkant av 13.000 sovjetiske krigsfanger i Norge. Gravstedene var spredt utover hele Norge, bare i Nord-Norge var det 95 gravsteder, mens det på landsbasis ble anslått til å være rundt sovjetiske 200 gravsteder. I følge opplysninger av Eugene Syvertsen i krigsgravtjenesten, ble det i alt gravlagt 7453 på Tjøtta, høsten ...