Denne studien har som formål å se på hva som får jentene til å slutte i fotballen, og hva som får dem til å bli. Dette er et bidrag til å se på kjønnsforskjeller i idretten, og da nærmere bestemt i fotballen. Problemstillingen for oppgaven min er: «Hva får jente-/damespillere til å slutte eller fortsette med å spille fotball?». Oppgaven er basert på dataen jeg har samlet inn fra fire semistrukturerte ...

Denne masteroppgaven omhandler fornorskningspolitikken i skolen i perioden 1935-1963. Det undersøkes hvordan den pedagogiske vitenskapen og det politiske regimet fra midten av 1930-tallet utformet og planla et omslag i fornorskningspolitikken i den språkblandede skolen. Margrethe Wiigs samiske abc-bok (utgitt 1951) brukes for å synliggjøre sammenhengene mellom vitenskapen og politikken samtidig som ...

Denne oppgaven handler om kvinnefotball og deres representasjon i media i det 21. århundret. Formålet med oppgaven er å undersøke omtalen av kvinnefotballen i media, og å se på hvor mye de skrives om. Det har også vært et mål å se på fotballspiller som yrke for kvinner og om de møter på barrierer som hindrer de videre i arbeidslivet. Ved å bruke to aviser, VG og Adresseavisen, er det telt antall ...

I 1969 poengterte Michael Drake fallet i dødsraten som det avgjørende skillet i populasjonsutviklingen i Norge. Drake mente at det var bedre ernæring, og særlig poteten som var den avgjørende faktoren for mortalitetsfallet. Siden denne doktoravhandlingen ble avlagt har det blitt utført mange studier på både lokalt og nasjonalt nivå for å beskrive når mortalitetsfallet var, og hvilke faktorer som ...

Denne oppgåva tar for seg fråfall i vidaregåande opplæring. Hovudproblemstillinga er: Korleis har fenomenet fråfall kome til uttrykk i utdanningspolitiske dokument? Kva konsekvensar får dette for kunnskapssamfunnet? Og for å nærma meg denne har eg tatt i bruk to forskingsspørsmål: Kva har vert måla og prinsippa for utdanningsreformer dei siste 25 åra? Og kva tiltak har blitt satt i gang for å ...

Formålet med avhandlingen er å se på hvordan et utvalg nordiske renessansenavn spredte seg sosiologisk og geografisk i Norge på 1800-tallet. På grunnlag av opplysninger i Norsk personnamnleksikon (NPL) er materiale for syv nordiske renessansenavn hentet inn, nemlig Borghild, Dagny, Gudrun, Hjalmar, Ragnvald, Sverre og Trygve. Disse var også blant de hundre mest vanlige fornavnene i år 1900. Den ...

Hva Hammerfest sanitetsforening arbeidet med i perioden 1945-1955 i etterkant av tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms gir innblikk i hvordan Hammerfest sanitetsforening møtte gjenreisningssituasjonen i Hammerfest, og gjenreisningssituasjonen i Finnmark og Nord-Troms. Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms medførte til store konsekvenser i området. Dette ...

Denne oppgaven handler om den nord-norske forfatteren Kjell Fjørtoft.Fjørtoft skrev i alt 18 dokumentarbøker gjennom sin karierre, og det er to av disse bøkene, som det blir gått nærmere inn på i denne oppgaven. Bøkene som blir undersøkt er Lille-Moskva (1983) og Vi fikk vår frihet (1984). I begge bøkene er handlingen lagt til Finnmark under 2. verdenskrig, og mens den ene boka omtaler partisanvirksomheten ...

Denne masteroppgaven har identifisert historiedidaktiske syn i innspillsrundene til utformingen av den nye læreplanen for historie i videregående opplæring. Til høsten trer LK20 trinnvis i kraft i den norske skolen. Den nye læreplanen er en videreføring av Kunnskapsløftet av 2006, men fagene er fornyet. For historiefagets del har store endringer blitt gjort. Tilbakemeldinger tidligere i prosessen, ...

Hvorfor er historie viktig? For en historiedidaktikker eller en historielærer vil spørsmålet være ”hva slags funksjon eller oppgave skal historie som skolefag ha i dag? Med dette som utgangspunkt ønsker jeg å utrede historieundervisningsteorier som kan gi svar på dette. De går ut ifra hva hvilke målsetninger historiefaget bør ha, hvilket innhold og hvilken funksjon historiefaget bør etterstrebe. Men ...