Kritisk tenkning i læreplanen fra 1974 til og med 2020
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/21621Date
2021-05-12Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Antonsen, VilliamAbstract
Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan har innholdsforståelsen av kritisk tenkning utviklet seg i samfunnsfaglige læreplaner, og hvilken funksjon og posisjon har begrepet hatt i samfunnsvitenskapelige læreplaner på ungdomstrinnet? Formålet med studien har vært å undersøke hvordan kritisk tenkning kommer frem i læreplanenes generelle/overordnete del og i den fagspesifikke delen på ungdomstrinnet fra og med Mønsterplanen (1974) til og med Kunnskapsløftet (2020). Videre har jeg brukt metoden dokumentanalyse for å undersøke utviklingen av innhold, funksjon og posisjon til kritisk tenkning i læreplanene.
Funnene fra analysen indikerer at læreplanene fra og med 1974 til 2020 har inneholdt elementer av innholdsforståelsen i kritisk tenkning med beslektede begreper. Dernest fikk kritisk tenkning en tydelig posisjon da selve begrepet ble introdusert for første gang i L97, og har frem til LK06 vært en sentral elevkompetanse i opplæringen. I LK20 er kritisk tenkning blitt del av opplæringens verdigrunnlag, en sentral ferdighet i samfunnsfag og spesifisert som en kjernekompetanse i opplæringen. Videre har funksjonen til kritisk tenkning fra M74 til LK20 endret seg i takt med endringer i samfunnet, som teknologiutvikling, økt globalisering og voksende informasjonsflom.
Oppsummert vil jeg konkludere med at kritisk tenkning har blitt sterkere vektlagt i læreplanene gjennom de siste 40 årene. Hver enkelt læreplan bruker ulike elementer i en videre forståelse av kritisk tenkning. Det er for eksempel kritisk holdning, kritisk vurderende, kildekritikk, refleksjon og kritisk sans. Disse beslektede begrepene kan ses i lys av Facione (1990), Ennis (1993), Moon (2008) og Dewey (2018) forståelse av kritisk tenkning. Der legger de vekt på at elevene selv skal være aktive i prosessen for å oppøve evnen til kritisk tenkning. Videre blir blant annet vitenskapelig arbeidsmetode, «utforskeren» og grunnleggende ferdigheter faktorer for å fremme kritisk tenkning hos elevene. Det ved at begrepene legger vekt på nysgjerrighet, metoder for å vurdere og analysere kunnskap, og at eleven må være bevisst på å være kritisk reflekterende i samfunnsfagundervisningen. I tillegg til at samfunnsfaglige læreplanene er speilbilder på elementer ved samfunnsutviklingen og utfordringene knyttet til kritisk tenkning som følger av disse samfunnsendringene.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2021 The Author(s)
The following license file are associated with this item: