Utbrenthet og mestringstro blant psykologer
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/23372Date
2020-12-08Type
Master thesisMastergradsoppgave
Abstract
Utbrenthet som en stressreaksjon til økende krav i arbeidslivet, seg selv og samfunnet generelt har i de siste årene kommet mer på agendaen, både som forskningstema og i media. Utbrenthet som fenomen i samfunnet ser ut til å ha økt og det tandrere til å være relatert i større grad til yrker som omhandler følelser og hvor sosial nærkontakt med andre mennesker er mer sentralt (Kvam, 2020). Forskning har vist at mennesker i alle yrkesgrupper kan bli rammet av utbrenthet. I følge PubMed Health viser flere rapporter manglende nærvær på jobben på grunn av utbrenthet. Studie gjennomført på 70- tallet av den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger viste at høyt stress nivå og høye forventninger til de som jobbet i hjelpeyrker hadde innvirkning på opplevd utbrenthet og større tilbøyelighet til å bli utbrent (Freudenberger, 1974, 1975; Kvam, 2020).
Forliggende studie undersøkte sammenhengen mellom forekomst av utbrenthet og mestringstro blant psykologer. 205 norske psykologer deltok i nettbasert undersøkelse (164 kvinner og 41 menn). Det ble benyttet Maslach Burnout Inventory (MBI) (Kristoffersen, 2011) for å måle utbrenthet, og The General Self-Efficacy Scale (GSES) for å måle mestringstro(Jerusalem et. al., 1998). Resultatene viste en sammenheng mellom utbrenthet og mestringstro. Høy mestringstro gir mindre emosjonell utmattelse, og høyere selvopplevd ytelse. Samlet antyder disse resultatene at utbrenthet kan være en faktor som påvirker menneskers mestringstro som yteevne og tilstedeværelse i negativ retning som konsekvenser for helse og velvære, og samfunnet generelt. Dette gjennom mindre produksjon og større individuelle og samfunnsmessig konsekvenser.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2020 The Author(s)
The following license file are associated with this item:
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Deriving semantic structure from category fluency: Clustering techniques and their pitfalls
Voorspoels, Wouter; Storms, Gert; Longenecker, Julia; Verheyen, Steven; Weinberger, Daniel R.; Elvevåg, Brita (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2013)Assessing verbal output in category fluency tasks provides a sensitive indicator of cortical dysfunction. The most common metrics are the overall number of words produced and the number of errors. Two main observations have been made about the structure of the output, first that there is a temporal component to it with words being generated in spurts, and second that the clustering pattern may reflect ... -
Latent semantic variables are associated with formal thought disorder and adaptive behavior in older inpatients with schizophrenia
Holshausen, Katherine; Harvey, Philip D.; Elvevåg, Brita; Foltz, Peter; Bowie, Christopher R. (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2013)Introduction: Formal thought disorder is a hallmark feature of schizophrenia in which disorganized thoughts manifest as disordered speech. A dysfunctional semantic system and a disruption in executive functioning have been proposed as possible mechanisms for formal thought disorder and verbal fluency impairment. Traditional rating scales and neuropsychological test scores might not be sensitive ... -
Invisible emotional expressions influence social judgments and pupillary responses of both depressed and non-depressed individuals.
Laeng, Bruno; Sæther, Line; Holmlund, Terje; Wang, Catharina E.; Waterloo, Knut; Eisemann, Martin; Halvorsen, Marianne (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2013)We used filtered low spatial frequency images of facial emotional expressions (angry, fearful, happy, sad, or neutral faces) that were blended with a high-frequency image of the same face but with a neutral facial expression, so as to obtain a “hybrid” face image that “masked” the subjective perception of its emotional expression. Participants were categorized in three groups of participants: healthy ...