Hvor ble det av kystreka? Formidling av forskningsresultater med StoryMap

Abstract

Dypvannsreke Pandalus borealis har er en viktig ressurs for fiskere langs norskekysten. Årlige kvoter fastsettes basert på råd av havforskning, fiskeristatistikk og innspill fra ulike interesser, forhandlinger mellom land og politiske føringer for å sikre en bærekraftig forvaltning. Planlegging, håndtering og overvåkning av ressurser i kystsonen er viktig for å ta vare på økosystemene og sikre rettferdig bruk av arealene. Deltagelse i planlegging er nødvendig for å ta gode beslutninger i kystsoneplanleggingen. Deltagelse sikrer at ulike perspektiver og interesser blir tatt i betraktning. Dette fordrer at man møter kjente utfordringer knyttet fysiske og sosiale barrierer, kommunikasjon, maktbalanse og manglende kompetanse. For å styrke utfall av plan- og beslutningsprosesser kan man arbeide for effektive strategier og god kommunikasjon. Geografiske informasjonssystemer (GIS) brukes i planlegging og kartlegging av land- og sjøarealer. I tradisjonell GIS-praksis har man imidlertid blitt kritisert for å ignorere sosiale, politiske og kulturelle dimensjoner. Deltagende GIS (PGIS/PPGIS) har derfor blitt utviklet for å møte disse problemene ved å involvere samfunnet i produksjon og bruk av romlig data. Storymap er et verktøy som lar brukere produsere og dele egne historier ved hjelp av romlig data og andre medier. I forskning kan dette brukes for å øke engasjement, aktørinvolveringen og den interaktive dialogen i ressursforvaltning, planlegging og beslutningstaking. Storymap kan brukes til å presentere data og informasjon på en visuell og forståelig måte, og egnes for å populærvitenskapelige fremstillinger. Man har mulighet til å nå ut til et bredere publikum og skape større forståelse for tema som presenteres ved bruk av storymap. I denne oppgaven har formålet vært å utarbeide et storymap ved bruk av forskningsresultater fra en intervjuundersøkelse av rekefiskere i Nordland. Målet for studien var presentere resultatene fra undersøkelsen for å identifisere romlige endringer og konflikter i tid fra 1970 til 2020 sett fra fiskernes perspektiv, i tillegg til annen tilgjengelig data. I forbindelse med dette skulle det undersøkes om storymap kan kommunisere forskningsresultater og bidra til økt deltagelse i prosjekter. Studiet viser at storymaps er en effektiv måte å presentere og visualisere forskningsresultater fra intervjuundersøkelse med romlig data. Den romlige utviklingen av kystrekefiskere i Nordland viste viktige trekk og mulige påvirkningsfaktorer. Tilbakemeldingene indikerer at storymaps kan øke deltagelse i prosjekter. Begrensningene og mulighetene knyttet til data og presentasjonsformer er viktig å være klar over. Samlet sett kan storymap være et verdifullt verktøy i formidling av forskningsresultater på en forståelig og engasjerende måte.