Å komme på rett spor - En casestudie av dynamikken mellom den lokale mobiliseringen og den statlige styringen i InterCity-prosjektet på Hamar

Abstract

Denne masteroppgaven er en case-studie av en konfliktfylt planprosess knyttet til dobbeltsporutbygging for Intercity-prosjektet i Hamar. Studien søker å undersøke dynamikken mellom statlig styring og lokal mobilisering i et stort statlig infrastrukturprosjekt. Lokalsamfunnet har en positiv innstilling til muligheten for å modernisere jernbanen i Hamar. Konflikten som har preget planprosessen og ført til forsinkelser i planleggingen har i hovedsak dreid seg om stasjons- og trasélokalisering. Jeg har valgt å benytte meg av en diskursanalytisk tilnærming for å undersøke hvilke diskurser, fortellinger og koalisjoner som kommer til uttrykk fra de ulike aktørene igjennom planprosessen. Gjennom en argumentativ dokumentanalyse har jeg utforsket en rekke plan- og saksdokumenter, i tillegg til å undersøke debattinnlegg og avisartikler som er relevante for jernbaneplanleggingen i Hamar. På denne måten har jeg kunne identifisere og forstå de ulike aktørene som er involvert i planprosessen, samt argumentene de fremmer. Jeg har identifisert tre fremtredende diskurser som danner grunnlaget for tre ulike tilnærminger i planleggingen av jernbaneutbyggingen for Intercity Hamar. Hovedkonflikten er preget av uenighet mellom øst-trasé og vest-trasé. To av diskursene – den nasjonale jernbaneprosjektdiskursen og den lokale byutviklingsdiskursen – er motstridende og de mest dominerende i konflikten. Disse diskursene viser til konflikten mellom stat og kommune hvor stat ønsker et vestlig traséalternativ og kommune ønsker et østlig traséalternativ. Den siste – den lokale bevaringsdiskursen - er tatt med for å vise til den lokale konflikten som også har eksistert. Denne er i konflikt med den lokale byutviklingsdiskursen som ønsker øst, mens den lokale bevaringsdiskursen ønsker vest.