Browsing Det helsevitenskapelige fakultet by Title
Now showing items 5309-5328 of 10152
-
Kosthold og psykisk helse Oppfølging av punkt 5.5 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
(Research report; Forskningsrapport, 2023-01)Dette notatet er Folkehelseinstituttets svar til Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag om å synliggjøre gjeldende kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) utgitt mars 2017 (Regjeringen, 2017) ble betydningen av kosthold, mat og måltider for psykisk helse og livskvalitet satt på dagsorden. <p> <p>Hensikten med notatet har ... -
Kostholdet til mannlige idrettsutøvere i Troms som driver med styrketrening : er inntaket av karbohydrat, protein og fett i forhold til anbefalingene?
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-09-15)Denne studien hadde som mål å dokumentere inntaket av makronæringsstoffer hos utøvere i Troms som drev med styrketrening, noe som i en demografisk sammenheng er unikt så langt undertegnede er bekjent. For å avdekke dette ble det rekruttert 24 mannlige utøvere, alle over 18 år, innen styrketrening fra ulike treningssentre i Troms. Disse måtte trene styrke regelmessig, minimum tre ganger i uken. ... -
Kostholdets påvirkning av blodlipidnivå. En sammenlignende studie blant menn i Tromsø og Arkhangelsk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09) -
Kreftbehandling - slik den oppleves av pasient og av lege
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09-01) -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis I. Kan diagnosen stilles tidligere?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Almenpraktiker- og sykehusjournaler for disse pasientene er gjennomgått og vurdert med tanke på hvor raskt kreftsykdommen ble diagnostisert.<br> Tre fjerdedeler av pasientene kunne ut fra en etterpåklok vurderlng fått stilt diagnosen tidligere. Halvparten av alle kom sent til lege, og for halvparten kunne almenpraktikere eller ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis II. Hva kan almenpraktikeren forbedre?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)Kasuistikker å lære av.<br> I denne delen av undersøkelsen utdypes hvordan almenpraktikernes kreftdiagnostikk kan bedres. På basis av undersøkelsen fremlegges en liste med råd til legene. <br> 108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Jeg har undersøkt hvordan disse pasientente fikk diagnostisert sin kreftsykdom. l den foregående artikkel (7) diskuteres pasientens ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis III. Almenpraktikeres registrering av kreftfaresignaler hos pasienter
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktikere i Tromsø registrerte i tiden 1/10 1981-31/3 1982 forekomsten av symptomer som samsvarer med kreftens syv faresignaler hos sine pasienter. Faresignal ble registrert ved 5,4 % av konsultasjonene. Forekomst av faresignaler pr. 1 000 konsultasjoner presenteres sammen med alders- og kjønnsfordeling. -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis IV. Intervjuregistrering av kreftfaresignaler. Pasienter i almenpraksis og befolkningen
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Opplysning om kreftens syv faresignaler (tab 1) er rettet mot publikum. Informasjonen tar sikte på å få mennesker som opplever symptomer som passer med faresignalene, til å søke lege snarest mulig. Dør-til-dør-intervju med 299 personer i Tromsø viste at 74 (25 %) anga å ha opplevd faresignalsymptomer de siste tre månedene. Omtrent halvparten av de 74 hadde kontaktet lege av denne grunn. ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis V. Pasienter med og uten kreft. Hvem søker lege for kreftens syv faresignaler?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktiker- og sykehusjournaler til 65 kreftpasienter og 65 kjønns- og aldersmessig like kontrollpasienter ble gjennomgått for å registrere forekomst av kreftens syv faresignaler. For kreftpasientene ble kun faresignaler som opptrådte før diagnose, registrert. og disse ble klassifisert som «tidlig» eller «sent» opptredende etter nærmere definisjoner. <br> Hos 66 % av kreftpasientene forekom ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VI. Innholdet i kreftfaresignalene. Er "varige smerter" aktuelt som faresignal?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Antallet og innholdet i kreftfaresignalene er blitt endret flere ganger siden de ble introdusert i USA under første verdenskrig. Faresignalene er forsøkt utformet slik at de hjelper mennesker med kreft til raskest mulig å søke lege, uten å skape unødig angst i befolkningen og øke "trivialitets"-belastningen i helsevesenet. <br> Her diskuteres denne målsetningen, og jeg undersøker nærmere ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VII. Ringeklokkesymptomer, ringeklokkedata og fallgruver. Nyttige varslere i almenpraktikerens kreftdiagnostiske arbeid?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Her presenteres lister over «ringeklokkesymptomer», «ringeklokkedata» og «fallgruver» i praktisk kreftdiagnostikk. Listene er ment å være forslag til en utdypet og forbedret legerettet versjon av de publikumsrettede kreftens syv faresignaler. <br>Forekomst av disse diagnostiske data er registrert ved journalgjennomgang for 65 kreftpasienter. Forekomst av ringeklokkesymptomer er også registrert hos ... -
Kreftfri, men ikke frisk – Brystkreftoverleveres opplevde erfaringer med kognitive endringer etter kreftbehandling
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2022-11-01)<p>Bakgrunn og hensikt: Å overleve kreftsykdom er som ofte fantastisk for personer som opplever å få denne sykdommen. Samtidig kan det tiden etter, som kreftfri, være utfordrende for den det gjelder. Dagens kreftbehandling kan beskrives som effektiv, med gode muligheter til å overleve. Samtidig kan den være belastende for menneskekroppen og varer ofte lenge, gjerne over flere måneder, noen gang år. ... -
Kreftpasienter i tidlig palliativ fase.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005) -
Kreftrisiko ved snusbruk. Litteraturstudie
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2012-07-31)Sammendrag Bakgrunn I løpet av de siste årene har bruken av snus i Norge eksplodert, særlig blant unge. Det har vært omdiskutert hvorvidt bruk av snus medfører helserisiko. Bruk av snus virker å være sosialt akseptert i en tid da røykeforbudet er gjeldende i det offentlige rom og på de fleste arbeidsplasser. Det kan synes som at man har støttet seg på argumentet om at så lenge snus er mindre farlig ... -
Kritikken av behaviorismen : en atferdsanalytiker og en kritiker sine oppfatninger om atferdsanalysens tilnærming til vitenskap
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008-05-06)Bakgrunn Det rettes omfattende filosofisk begrunnet kritikk mot behaviorismen og atferdsanalyse. Atferdsanalysen kritiseres for positivisme/scientisme, mekanisme, determinisme og dualisme. Atferdsanalyse og den øvrige, tradisjonelle psykologien tar på grunnleggende ulike måter sikte på å studere og redegjøre for menneskers handlinger. Dette manifesteres eksempelvis i at forskningsstrategier og ... -
Krone på tann kontra fylling. Kliniske momenter til grunn for anbefaling
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-05-20)Bakgrunn: Målsetningen med denne oppgaven er å finne ut om det finnes gode kliniske retningslinjer for valg av optimal tannrestaurering, da man som kliniker må vurdere dette nærmest daglig. Alternativene kan være en intrakoronal restaurering, benevnt fylling, eller en ekstrakoronal restaurering, benevnt krone. Vi har derfor laget en PICO: Hos en pasient med en tann med indikasjon for restaurering, ... -
Kronisk bekkensmerte, muskelspenninger og selvopplevde helseplager
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2013-05-15)Sammendrag: Jeg har de siste 6 år jobbet ved nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom. I løpet av disse årene har jeg fått henvist et økende antall pasienter med kronisk bekkensmerte (KBS) til utredning og behandling. Min erfaring er at dette er en pasientgruppe med mange symptomer fra ulike organsystemer i tillegg til omfattende muskel- og skjelettplager. Til tross for de ... -
Kronisk hepatitt C infeksjon – sykelighet, dødelighet og opioid substitusjonsterapi. Et 14- års materiale ved et helseforetak
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2016-05-31)Sammendrag: Dette er en retrospektiv observasjons- og kvalitetssikringsstudie med gjennomgang og innsamling av helseforetakets aktivitet og behandlingsresultater på pasienter med ICD diagnosen B18.2, kronisk hepatitt C. Man ønsket her å kartlegge både psykiske og somatiske komorbiditeter og komplikasjoner, så vel som bivirkninger forbundet med interferon- og legemiddelassistert rehabilitering. ... -
Kronisk nyresvikt i Tromsøundersøkelsens spesialkohorte i Tromsø-4 og Tromsø-5: Prevalens av kronisk nyresykdom i Tromsøundersøkelsen og bevegelser av kroniske nyresykdomsstadier 1-5 i en 7 års oppfølgingsstudie
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2014-06-02)Innledning: Det er estimert at rundt 10 % av landets befolkning har CKD i følge tall basert på datamaterialet i HUNT. Det er per dags dato imidlertid ikke vært utforsket hva prevalensen av kronisk nyresykdom i Tromsøundersøkelsen er. I denne oppgaven vil jeg undersøke hva prevalensen av personer med kronisk nyresvikt er og hva slags stadium de er i gjennom data fra Tromsøundersøkelsens spesialkohorte ...