I dette kapitlet bruker vi teorien om praksisarkitekturer som en linse for å undersøke hvordan nyutdannede lærere med en femårig integrert masterutdanning erfarer å inkluderes og få støtte gjennom skolens læringspraksis det første året i yrket. Kapitlet gir innsikt i hvordan individuelle og sosiale læringspraksiser i skolen får konsekvenser for nyutdannede læreres videre læring og utvikling og deres ...

Dette kapittelet handler om barnevernets møte med urfolk og nasjonale minoriteter. Forskning, brukerundersøkelser og offentlig debatter viser at barnevernet dårlig omdømme blant minoritetsbefolkningen og at det er utfordrende både for brukerne og barnevernsansatte (Bufdir, 2016; Saus, Salamonsen, Douglas, Hansen, & Thode, 2018; Øverli, Bergman, Finstad, & Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk, ...

In this chapter, we present a self-study project (Zeichner, 2007) about student-centered education for student teachers. The aim was to explore in what way student-centered education might increase students’ engagement and learning in adapted education. We used social-cultural theory and a dialogical framework (Dysthe, 1996) both as the basis for planning education and analysis of the data. We built ...

There is an increased focus in teacher education on research-based teaching as a means to develop a more research-based professional knowledge. However, research from several Western countries shows that neither school-based nor university-based teachers are familiar with how to integrate research-based knowledge in professional teacher practice. This ALAR-study focuses on how a research and development ...

In this chapter, we focus on how action research can help to improve learning in nationally initiated school development processes. The empirical material in this study is derived from the implementation of the national project “Ungdomstrinn i utvikling” (UiU). Through UiU, we have worked with school development in six municipalities, where we have facilitated future stories or scenarios in the ...

Dette kapitlet gir en introduksjon til begrepet læringsledelse og veien frem mot en begrepsavklaring. Vi har gjennomført en analyse av hvordan læringsledelse og tilnærmede begreper omtales i utdanningspolitiske dokumenter relatert til faglitteratur og forskning, og anvender dette som utgangspunkt for å definere læringsledelse. Det har vært en utfordrende prosess å finne en tydelig og avgrenset ...

Prinsippet om tilpasset opplæring dreier seg om å møte mangfoldet i elevflokken (jf. kapittel 1 i denne boken). Et mangfold vil i skolesammenheng innebære den store variasjonen som er mellom elevene. En av disse variasjonene er knyttet til hvilket læringspotensial elevene har.

Use of technology challenge traditional concepts of learning in school. But what is actually changing? The paper shows result from a study that finds that the shift from textbook to internet content implicates significant changes. Textbooks present qualified content that is well adapted to the cognitive development of students of certain ages. Using internet content gives no such guarantees. The ...

I kapitlet vil vi ta for oss elevenes psykososiale læringsmiljø og lærerens bruk av teknologi som hjelpemiddel i undervisningen for å fremme et positivt læringsmiljø. Med utgangspunkt i et delprosjekt i en kommune viser vi innovative handlinger beskrevet som individuelle, kollektive og organisatoriske utviklingstrekk og gir noen forklaringer på hvordan teknologi henger sammen med et positivt ...

Gjennom flere år har det blitt rettet et stadig sterkere fokus mot elevers psykososiale miljø. Det meldes i media om økende skolepress, flere med psykiske helseproblemer, økende digital mobbing med videre. I august 2017 ble endringer i opplæringsloven kapittel 9A satt i verk, etter et omfattende utredningsarbeid gjennomført av Djupedalutvalget (NOU 2015: 2).