Barnevernsarbeidere er offentlige ansatte som er satt til å utføre en jobb med begrensede ressurser og utstrakt bruk av skjønn. Offentlige ansatte i slike posisjoner har av Lipsky blitt betegnet som bakkebyråkrater. Med utgangspunkt i Lipskys teori om bakkebyråkratiet undersøker jeg i denne oppgaven på hvilke områder saksbehandlere selv påvirker i barnevernet. Jeg viser at det finnes enkelte områder ...

Det er i oppgaven gjennomført en undersøkelse av NAV-veilederes erfaringer med å kommunisere digitalt med rusmiddelavhengige brukere under arbeidsavklaring, og hvordan de håndterer eventuelle utfordringer som kommer til syne. Undersøkelsen baserer seg på en kvalitativ metode, hvor jeg har gjennomført telefonintervju med fem NAV-veiledere fordelt på to ulike NAV-kontor. Oppgavens teoretiske forankring ...

Sammendrag Temaet om barns medvirkning i egen sak har vist seg å være en utfordring for barneverntjenesten til tross for økt fokus på medvirkning de siste årene. Forskning viser at det fortsatt er krevende å tilrettelegge for medvirkning i praksis, og særlig for de yngste barna. Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon belyser barns rett til å komme til orde i saker som har betydning for dem. Dette er ...

Bakgrunn: Formålet med denne studien var å undersøke hva ansatte i barneverntjenesten vektlegger når de vurderer endringer i samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Etter å ha valgt ut noen faktorer som er sentrale innenfor nyere barnevernlitteratur ble det undersøkt om faktorer som (i) reaksjoner hos barnet før under eller etter samvær, (ii) barns medvirkning, (iii) de ansattes ...

Artikkelen er basert på et utviklings- og forskningsarbeid (2011 – 2014) ved barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Harstad. Artikkelen utforsker kunstdidaktikk gjennom en kroppsnær estetisk praksis som gir rom for estetisk erfaring. Den har fokus på hvordan estetisk kompetanse basert på en performativ praksis kan utvikles hos fremtidige barnevernspedagoger. Forfatteren undersøker hvilke ...

Denne studien tar sikte på å utforske hvilken betydning ettervern og boligsosiale tiltak har for rusavhengige. Det er lagt særlig vekt på hva som fremmer godt ettervern og hvordan recovery, empowerment og brukermedvirkning forplanter seg i sosialfaglig praksis. Videre har samhandling mellom tjenestene og organisering av ettervern i en nordnorsk kommune stått i fokus. Hensikten med studien er bundet ...

Barn og familier kan motta kommunale velferdstjenester i form av helse- og omsorgstjenester og/eller barneverntjenester. Tjenestene kan være like i formål, innhold og saksbehandlingsregler, og begge instanser skal utøve sitt arbeid forsvarlig. Barn og familier må likevel forholde seg til instanser og personale med forsvarlighetskrav som er ulikt beskrevet i lovgivningen. Helselovgivningens mer ...

Det har gjennom de senere årene vært store endringen innenfor arbeids- og velferdsetaten, det har vært stor utvikling på den teknologiske siden hvor det har kommet stadig nye tilskudd, en av de siste var innføringen av den digitale aktivitetsplanen. Denne skal gjøre det mulig for arbeidssøkere å få muligheten til å være mer aktive, men fører innføringen av den digitale aktivitetsplanen til økt ...

Formålet med studien er å undersøke barrierer i dagens praksis for innføring av faglige anbefalinger om personsentrert omsorg, ut fra perspektivet til pleiepersonalet. Problemstillingen er: Hvilke forhold er til hinder for å realisere faglige anbefalinger for personsentrert omsorg for eldre i det praktiske omsorgsarbeidet på sykehjem? Data er samlet gjennom semistrukturerte intervju med seks pleiere, ...

Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet ...