Elevers bruk av historiefaglige nøkkelbegreper. Hvordan operasjonaliserer elever på femte trinn nøkkelbegreper i sine besvarelser av historiske spørsmål?

Abstract

Jeg har i denne oppgaven undersøkt hvordan elever i femteklasse operasjonaliserer nøkkelbegreper i sine besvarelser av historiske spørsmål. Dette er da nøkkelbegreper innenfor historiefaget, som skal hjelpe elevene å analysere historiske hendelser. Jeg har undersøkt elevenes bruk av kilde-, empati- og endringsbegrepet. I tillegg til å se på hvordan elevene benyttet begrepene, ville jeg sammenligne elevenes tendenser med britiske elever. Da ble det også naturlig å se på forskjeller i læreplanene mellom Norge og Storbritannia.

Jeg har hovedsakelig benyttet litteratur fra Erik Lund og Peter Lee, som har definert nøkkelbegrepene og elevenes hovedtendenser ut fra disse. Litteraturen for seg hovedsakelig britiske elevers tankemåter. I tillegg har jeg belyst temaet med flere didaktikeres syn på nøkkelbegrepene, og sett på ulike retninger innenfor historiedidaktikk.

Jeg undersøkte problemstillingen ved å dele ut spørreskjema og spørsmål til elever på femte trinn på en skole i Tromsøområdet. Svarene jeg fikk fra elevene var resultatet mitt, som jeg benyttet til å lete i etter funn og tendenser.

Mine funn fra undersøkelsen viste at elevene i Norge ikke skilte seg ut i nevneverdig grad fra britiske elever. Måtene å forstå og bruke nøkkelbegrepene var så å si identisk med den typiske britiske eleven. Det som er interessant med dette er at elever i Storbritannia skal ha lært å bruke nøkkelbegreper fra de begynte på skolen, og allikevel ser man ingen stor forskjell mellom norske og britiske elever. Det skal også nevnes at i norsk læreplan er det nesten ingen direkte føringer for nøkkelbegreper, en kontrast fra den britiske læreplanen som vektlegger dette direkte og i stor grad.

Det også var enkelte unike funn fra norske elever når det gjelder bruk av nøkkelbegreper, som ikke er sammenlignbart med annen litteratur. Disse funnene forklarte hvordan elevene ofte tror forskere er de som skriver historie, samt hvordan elevene ser på mennesker fra fortiden som smartere fordi «de fant opp mye». Disse funnene kan bidra med å kartlegge norske elevers tendenser.