I mitt mastergradsprosjekt har jeg sett på hvordan elever opplever undersøkende oppgaver og tradisjonelle oppgaver på en skriftlig prøve. I 2020 innføres gradvis en ny læreplan i matematikk med større fokus på undersøking. Tradisjonelle oppgaver og undersøkende oppgaver stiller forskjellige kognitive krav, og det vil derfor være spennende å se hvordan elever opplever de forskjellige oppgavene. Studiet ...

Bakgrunn for studien kom til høsten 2019 i forbindelse med fordypning i matematikkdidaktikk. Her fikk jeg bedre kjennskap til modellering og fagfornyelsen. Modellering og problemløsning har i tillegg vært et område innenfor matematikken som jeg har funnet interessant i lang tid. Basert på den nye fagfornyelsen og hvordan den skal implementeres formulerte jeg følgende problemstilling for min ...

Hva som er mest hensiktsmessig av gruppearbeid og individuelt arbeid innen problemløsing er et tema flere har forsket på, og som det er uenighet rundt. Denne studien har til hensikt å undersøke forskjeller og likheter i hvordan elever arbeider i problemløsing individuelt og i små grupper. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, og datainnsamlingen tok utgangspunkt i observasjoner og lydopptak ...

Denne masteroppgaven tar for seg tematikken vurdering for læring, med særlig vekt på den formative vurderingen og en lærers vurderingspraksis i norskfaget. Opplæringsloven (2006, § 3-2) slår fast at formålet med vurdering i fag er å fremme læring både underveis og ved avslutning av opplæringen i faget. Tidligere forskning viser at vurdering i form av karaktersetting har liten effekt på videre læring, ...

This study investigates and compares how two English language textbooks for upper primary level in Norway (one old and one new) support intercultural competence. The old textbook is adapted for LK06 and the new textbook is adapted for LK20, and will be implemented this August. The research questions are as follows: To what extent do texts and images in English upper primary level textbooks from LK06 ...

I bestillingen av ny læreplan, stortingsmelding 28 legges det vekt på at utforske og skape bør bli en større del av fagene. Verbet «utforske» er mye brukt i stortingsmeldingen og i utarbeidelsen av kjerneelementene i matematikkfaget på grunnskolen. Dermed er det viktig å vite hva som legges i begrepet og hvordan bruken er forventet å fungere i skolen. Formålet med denne studien er å få bedre ...

I denne studien har jeg sett nærmere på hva som bidrar og hindrer uteundervisning i naturfag. Forskningsspørsmålet for oppgaven er Hvilke faktorer påvirker naturfaglærere i å ta klassen med ut i nærmiljøet i undervisningen? Det finnes flere internasjonale og nasjonale studier og rapporter på de mange godene uteundervisningen tilfører utdanningen. Likevel ser vi en tendens til at uteundervisning ...

I vårt mastergradsprosjekt har vi studert elevers posisjoner og matematiske kreativitet med utgangspunkt i deres utsagn og atferd i problemløsningssituasjoner. Dette gjorde vi innenfor rammene av undervisningsmetoden Thinking Classrooms. Teori og tidligere forskning som ligger til grunn for undersøkelsene er om problemløsning, undervisningsmetoden Thinking Classrooms, matematisk kreativitet og ...

Denne oppgaven studerer 72 elevers faglige besvarelser på spørreskjema om energi før og etter ei læringsøkt i Newton Engia – Equinor energirom – Ofoten. Hensikten er å kunne måle og tallfeste hvor mye kunnskap elevene tilegner seg i løpet av økta, når de selv kvitterer med ordet «masse» på spørsmål om de har lært noe. Vi ser 5,8% økning av korrekt bekreftede påstander fra pre- til posttest, og 6,5% ...

I denne studien har jeg undersøkt om et valgt undervisningsopplegg i litteratur på ungdomskolen, kan fremme dybdelæring. Dette er en aktuell problemstilling i forbindelse med vektleggingen av dybdelæringsbegrepet i fagfornyelsen (LK20). Forskningsmetoden jeg brukte var kvalitativ, og jeg forsket på én klasse i gjennomførelsen av ett undervisningsopplegg. Funnene kan derfor ikke generaliseres til å ...