This study investigates how teachers of English understand critical thinking, and how they act upon their understanding in their teaching. Additionally, this study also investigates how students experience their teachers practice of critical thinking in the EFL classroom. The current curriculum of LK06 is in a gradual change towards the subject renewal LK20, a change that is paralleled by the ...

Bakgrunnen for denne masteroppgaven har vært min brennende interesse for betydningen av muntlige ferdigheter i dagens samfunn. Muntlighet er flyktig og situasjonsbestemt, og evnen til å gripe øyeblikket er av stor betydning for hvorvidt man når fram med sitt budskap. Temaet for prosjektet har vært muntligopplæringen i den norske skole. Dagens samfunn stiller stadig økende krav til retoriske ferdigheter ...

This study investigates and compares how two English language textbooks for upper primary level in Norway (one old and one new) support intercultural competence. The old textbook is adapted for LK06 and the new textbook is adapted for LK20, and will be implemented this August. The research questions are as follows: To what extent do texts and images in English upper primary level textbooks from LK06 ...

Temaet for denne masteroppgaven har vært kritisk tenkning, med et søkelys på utviklingen av begrepet fra Kunnskapsløftet (2006) til Fagfornyelsen (2020), og hvordan begrepet forstås av lærere. Kritisk tenkning er særs dagsaktuelt ettersom elevene trenger ferdigheter for å imøtekomme et samfunn hvor falske nyheter preger mediebildet. Videre implementeres kritisk tenkning inn som en kjernekompetanse ...

I bestillingen av ny læreplan, stortingsmelding 28 legges det vekt på at utforske og skape bør bli en større del av fagene. Verbet «utforske» er mye brukt i stortingsmeldingen og i utarbeidelsen av kjerneelementene i matematikkfaget på grunnskolen. Dermed er det viktig å vite hva som legges i begrepet og hvordan bruken er forventet å fungere i skolen. Formålet med denne studien er å få bedre ...

I denne studien har vi undersøkt hvilken betydning lek kan ha for skolestarten. Dette gjorde vi gjennom kvalitative intervjuer med førsteklasselærere og en forelder, observasjoner i klasserom og en spørreundersøkelse som ble besvart av flere foreldre. Vi hadde i forkant av studien et inntrykk av at det er lite fokus på lek i førsteklasse, og ville undersøke hvorvidt dette stemte, og få et innblikk ...

I denne kvalitative studien hvor temaet er vurdering i musikkfaget har problemstillingen vært «Hvilke vurderingspraksiser har musikklærere på ungdomsskolen og hvordan påvirkes vurderingspraksisene av ulike rammefaktorer?». For å svare på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre semistrukturerte intervjuer av fem musikklærere som underviser i ungdomsskolen. I etterkant har jeg ved hjelp av ...

I vårt mastergradsprosjekt har vi studert elevers posisjoner og matematiske kreativitet med utgangspunkt i deres utsagn og atferd i problemløsningssituasjoner. Dette gjorde vi innenfor rammene av undervisningsmetoden Thinking Classrooms. Teori og tidligere forskning som ligger til grunn for undersøkelsene er om problemløsning, undervisningsmetoden Thinking Classrooms, matematisk kreativitet og ...

Hvordan lærere tolker læreplanen får konsekvenser for det elevene lærer. Denne studien undersøker barneskolelæreres forståelse av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling som er et nytt undervisningstema i de nye læreplanene, som tas i bruk trinnvis fra skolestart 2020. Studiens målsetting er å besvare overordnet problemstilling: Hvordan forstår barneskolelærere det tverrfaglige temaet bærekraftig ...

I denne masteroppgaven har vi undersøkt hensikten med matematikklekser på ungdomstrinnet. Undervisning er en kulturell aktivitet som har utviklet seg over lengre tid sammen med tro og antagelser i kulturen (Stigler & Hiebert, 1999, s. 87). Ifølge Opplæringsloven er skolen ikke pliktig til å gi lekser, likevel er elevene pliktig til å gjennomføre leksene dersom læreren velger å gi det (Opplæringslova, ...