I denne studien undersøker jeg hvordan elever på yrkesfag forholder seg til språkideologier og språkhierarkier i opplæringen. Opplæringen på yrkesfag foregår på forskjellige læringsarenaer, der skolen har en mer teoretisk tilnærming til faget, mens praksis i bedrift har en mer praktisk tilnærming. Skolen og arbeidslivet har sine tradisjoner, slik at opplæringen dermed havner i et spenningsfelt som ...

This research critically examines the representation of peace education in primary school textbooks in Bangladesh, a country where social inequality, religious tensions, and structural injustice make peace education both a pedagogical need and a civic imperative. Through textbook analysis, interviews with teachers and policymakers, and policy review, the study uncovers a fragmented, superficial, and ...

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan forståelsen av inkludering kommer til uttrykk i den offentlige debatten om den norske fellesskolen. Det er tatt utgangspunkt i en kritisk diskursanalytisk tilnærming til problemstillingen, der syv ulike debattinnlegg og artikler publisert i perioden november 2023 og november 2024 er analysert. Fremgangsmåten i analysen tar utgangspunkt i Norman Faircloughs ...

Sammendrag Skolen har både et dannings- og et utdanningsansvar og skal være med på å bidra til utvikling av hele eleven, både faglig og sosialt. Den norske skolen har blitt mer mangfoldig og forskning viser at minoritetsspråklige elever opplever ekskludering og utenforskap i skolen. Tema for denne oppgaven er minoritetsspråklige elevers subjektive opplevelse av inkludering. Hensikten med denne ...

Målet med denne undersøkelsen er å utforske hvordan læreplanen formidler normative føringer for elevenes utvikling, fra et pedagogisk-filosofisk perspektiv. Problemstillingen er: «Hvordan kan en forstå forholdet mellom læreplanens forventninger til elevenes egenutvikling og forventninger om tilpasning?». Studien søker å gjøre rede for eksplisitte og avdekke implisitte forventninger som ligger til ...

Denne masteroppgaven undersøker hvilke perspektiver lærere og elever har på bruken av kunstig intelligens (KI) i norskundervisningen. For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene er det benyttet en kvalitativ forskningsmetode for å samle empiri. Analysen viser at en betydelig andel ungdomsskoleelever bruker KI-verktøy daglig. Blant de intervjuede lærerne varierer graden av egen KI-bruk, ...

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi, gjennom SMART-prosjektet «Livet i havet» som undervisningsdesign, gir elevene muligheter for tverrfaglig problemløsning og kritisk literacy og numeracy-kunnskaper. Studien tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet LK20 og Stortingsmelding 2024:34, som begge fremhever behov for en mer praktisk, variert og ...

I vårt masterprosjekt har vi undersøkt hvilket potensiale problem posing-oppgaver i lærebøker i matematikk på ungdomstrinnet kan ha til kognitiv tenkning, kreativitet og dybdelæring. For å undersøke dette har vi utarbeidet et rammeverk med utgangspunkt i teori fra forskningsfeltet og empiri fra lærebøkene. Gjennom rammeverket har vi fått mulighet til å se de ulike strukturene til problem posing-oppgavene ...

I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan klasserommets utforming kan påvirke elevenes læring og trivsel i begynneropplæringen. Til tross for økt bevissthet rundt betydningen av lek, bevegelse og fleksible læringsmiljøer, har vi sett at mange klasserom fremdeles preges av en tradisjonell struktur med pultrekker og tavleundervisning. Dette står i kontrast til intensjonene i læreplanen. På bakgrunn ...

I denne studien har jeg undersøkt tankegangen til elever når de arbeider med sannsynlighetsoppgaver i matematikk. Hensikten med dette var å forstå og se hvordan tankegangen til elever på 8.trinn fremtrer i ulike oppgaver. Studiets forskningsspørsmål er: Hva kjennetegner elevers tankegangn innen teoretisk sannsynlighet på 8.trinn ? Denne studien har tatt i bruk kvalitativ metode for datainnsamling ...