Følgende hendelse er hentet fra ei økt hvor en gruppe lærerstudenter prøvde spillet Sáhkku for første gang. Et stykke inn i økta presenterer lærer et bilde av en situasjon der seks Sáhkku-brikker står på brettet. Lærer: «Det er grønn-spillers tur. Hva er sannsynligheten for at blå-spiller mister dronninga i dette trekket?» To studenter nærmest «kaster seg» over dette Sáhkku-problemet. Øvrige studenter ...

I februar 1861 døde mannen som i år 2000 ble stemt frem som årtusenets norrbottning i Sverige, Lars Levi Læstadius (1800–1861). En notis i Aftenposten viser at han ved sin død var kjent nok til å bli omtalt i norske aviser, men samtidig at han fortsatt befant seg i skyggen av sin yngre bror Petrus Læstadius (1802–1841) som hadde vært død i 20 år.

Da Læstadius lå på det siste i Pajala prestegård, kom Johan Raattamaa på besøk. Ifølge tradisjonen vendte Læstadius seg til sin arbeidskamerat og sa: <p> <p><i>Jag har här försökt att i Guds Ords ljus pröva mig själv och min undervisning, om de bestå inför Herrens dom. Jag har inte funnit något som är emot Skriften i min undervisning, den kan jag inte förändra. Men nog känner jag mig själv vara en ...

Splittelsene ved inngangen til 1900-tallet førte til at det rundt 1930 var tre store læstad ianske grupper i Norge: Alta-retningen, Lyngen-retningen og De førstefødte (også omtalt som Ofoten-retningen). Det er disse tre gruppene vi følger i de påfølgende kapitlene.

Sekulariserings- og globaliseringsprosesser påvirket det norske samfunnet fra 1960- og 1970-tallet og inn på 1990-tallet. Ny teknologi, økonomisk vekst og nye samfunnsimpulser påvirket skole- og utdanningssystemet. De læstadianske gruppene møtte stadig nye utfordringer når det gjaldt å holde fast på en identitet som kristen, som et «Guds barn», som læstadianer. For læstadianerne var et norsk samfunn ...

Den læstadianske vekkelsesbevegelsen oppstod rundt presten Lars Levi Læstadius’ (1800–1861) virke i den svenske kirken. Den oppstod og spredte seg innenfor kirkelige rammer og kan derfor karakteriseres som en kirkelig vekkelse. Vekkelsen spredte seg blant tilhørere innenfor de evangelisk-lutherske statskirkene i Finland, Norge og Sverige. Kirken som institusjon og et luthersk bekjennelsesgrunnlag ...

Beskrivelsen av kjerneelementet utforsking og problemløsing i LK20 er kort og overfladisk. I den matematikkdidaktiske faglitteraturen finner man mer hjelpsomme og utfyllende definisjoner, men disse definisjonene er på sin side omfattende og detaljerte. En rekke didaktiske modeller har derfor blitt utviklet for å redusere kompleksiteten ved å avgrense arbeidet til elever og lærere i distinkte faser ...

I dette kapitlet belyses vilkår, utfordringer og muligheter for samspill mellom teori og praksis i matematikkdidaktikk, der målet er å utvikle matematikkundervisningen i skolen. Dette gjøres ut fra analyser og erfaringer fra et større forsknings- og utviklingsprosjekt, SUM – Sammenheng gjennom Undersøkende Matematikkundervisning. Prosjektet omhandlet implementering av utforskende matematikkundervisning ...

Det kan gis forskjellige læringsteoretiske begrunnelser for utforskende undervisning, som illustrert i kapittel 1. Men læreres forståelse for og bruk av utforskende undervisning i klasserommet kan ikke utledes utelukkende fra et læringsteoretisk grunnlag. Hvis utforskende undervisning skal fungere i klasserommet, så må undervisningspraksisen utvikles og tilpasses i tett samarbeid med lærere (Blomhøj, ...

I dette kapittelet ser vi på hvordan en estetisk tilnærming til ei bildebok stimulerer førsteklassinger til å utforske skriftspråket når de skaper egne tekster i etterkant av litteraturopplevelsen. Vi følger en gruppe førsteklassinger gjennom et undervisningsopplegg rundt boka Nils på Njukčagáisá, og ser på hvordan oppdagende skriving i sammenheng med arbeid med boka er en meningsfull og motiverende ...