Masteroppgaven har undersøkt hvordan lærere opplever kravet om å tilby nivådifferensiert undervisning til elever med stort læringspotensial. Forskningsdesignet brukt i oppgaven er et enkelt casedesign med seks analyseenheter. Utvalget består av lærere i norsk grunnskole, og datainnsamlingsmetoden har vært semistrukturerte intervjuer. Signifikante funn i forskningen er at informantene rapporterer om ...

Målsetningen med denne avhandlingen er; å bidra med en innsikt i hvordan distriktsskoler kan samarbeide for å forhindre nedleggelse. Vi ser på hvordan distriktsskoler utfører samarbeid og hvilke hjelpemidler som brukes. Det profesjonsfaglige fokuset er på samarbeidet mellom distriktsskoler, lærere, og elever. Vi har forsket på temaet gjennom en kvalitativ studie, der vi intervjuet fire ansatte ved ...

Bakgrunnen for denne studien er basert på observasjoner vi som lærerstudenter har observert i yrkespraksis, samt nasjonal forskning som dokumenterer læreryrkets høye stressfaktor. Læreryrket er mangfoldig og det er mange aspekter som tapper lærerens energi og gjør dem utbrent. En lærer skal stå i relasjon med mange, både elever, kolleger og hjemmet. Det er et økt krav til dokumentering som kommer i ...

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan tar lærere i bruk resultatene fra nasjonale prøver i lesing? Studien fokuserer på Fjellbekken skole og hvordan noen av lærerne på denne skolen arbeider med resultatene fra nasjonale prøver. Oppgaven ligger innenfor en fenomenologisk tilnærming, der jeg ser på læreres handlinger og deres erfaringer. Jeg gjennomførte et kvalitativt ...

Bakgrunnen for denne studien er basert på lærernes oppgave til å ruste elevene til arbeids- og samfunnslivet. Dette er en av oppgavene som lærerne har ifølge den generelle delen i kunnskapsløftet. I forhold til dette, ser jeg det som hensiktsmessig å ta i bruk «et utvidet klasserom» for å kunne forankre kunnskapsløftet inn i opplæringen til elevene. Målet for denne studien har vært å finne ut av ...

Bakgrunnen for denne studien er at vi ser behov for forskning på kroppsøvingsfaget på barnetrinnet, og da spesielt hvordan formålet i læreplan til kroppsøving praktiseres. Målsetningen med denne studien er å bidra til økt innsikt om hvordan kroppsøving kan praktiseres som et allmenndannende fag. Vi undersøker hvilke muligheter og utfordringer kroppsøvingslærere står overfor i arbeidet med å fremme ...

Oppgaven er en studie av overgangsprosessen mellom barneskole og ungdomsskolen. Studien har spesielt fokus på hvordan kommunale rutiner for overgang, kan være med på å tilrettelegge for en trygg og god overgang. I oppgaven bruker jeg relevant teori om overganger, skolen som organisasjon og hva det vil si å være trygg og god, for å prøve å danne en forståelse for hvordan en trygg og god overgang kan ...

Styringssignaler forteller tydelig hvordan samarbeidet mellom hjem og skole burde fungere. Men hvilke forventninger har egentlig foresatte til dette samarbeidet, og hvordan opplever de at det fungerer i praksis? Målsetningen med denne avhandlingen er å rette fokuset på foresatte, og hvordan de føler at skolen møter dem. Ved å gjennomføre kvalitative intervjuer har jeg undersøkt følgende ...

Målsetningen med denne studien er å forbedre min egen undervisningspraksis, samt å inspirere til å prøve ut nye læringsformer i skolen. Jeg har utforsket dramaforløp som læringsform, og sett på muligheten for å bruke denne metoden til å trekke skolens nærmiljø inn i undervisningen. Med utgangspunkt i en felles utfordring man kjenner til og erfarer i små lokalsamfunn i Norge, at utmark gror igjen ...

I denne masteroppgaven belyses de erfaringer lærere med elever med norsk som andrespråk i klassen fremhever som viktige. Spørsmålene som stilles er hvordan lærerne selv fremstiller sin egen kompetanse for å arbeide med elever med norsk som andrespråk, og hvilke utfordringer de beskriver at de har opplevd i organiseringen av opplæringen av disse elevene. Studien er kvalitativ med en fenomenologisk ...