Kirkehistorikeren Pekka Raittila skriver at selv om læstadianismen hører inn under svensk kirkehistorie, spredte vekkelsen seg så raskt over landegrensene at man kan si at det er Nordkalotten som er vekkelsens egentlige hjemland. <p> <p>Ut fra et slikt resonnement er det nordlige Norge en integrert del av læstadianismens «hjemland» fra begynnelsen av. Den læstadianske vekkelsens geografiske spredning ...

I lang tid foregikk forskningen på læstadianismen innenfor disiplinene teologi og kirkehistorie, men i de siste 50 årene har det kommet bidrag fra andre forskningsfelt som historie, filosofi, sosialantropologi, sosiologi, statsvitenskap og religionsvitenskap. I tillegg til vitenskapelig forskning finnes det en stor mengde avis- og tidsskriftartikler skrevet enten som opplysning om, angrep på eller ...

Før 1890 ser man tydelige signaler på at den læstad ianske vekkelsesbevegelsen var i endring, men det var i tiden rundt 1900 at det ga seg store og synlige utslag.

1960-tallet preges av de læstad ianske gruppenes arbeid med å opprettholde etablerte strukturer. De interne diskusjonene preges nå av hvorvidt man er lojal mot de interne strukturene som er etablert. Relativt nye interne forordninger tas raskt for gitt og fremstilles som etablert tradisjon eller læstad iansk tradisjon, selv om de er nokså nye. «Læstad iansk tradisjon» er nå en del av selvforståelsen ...

Utviklingstrekkene til den læstadianske vekkelsesbevegelsen slik vi har fulgt den i denne boken, viser et fellestrekk med andre kristne vekkelsesbevegelser. Etter en intens første vekkelsesperiode kommer perioder der utviklingen preges av behov for organisering og formalisering. Vekkelsen og dens vekt på det levde liv som forberedelse til dommedag og evighet, og en distansering til samfunnet utenfor ...

This chapter explores the perceptual acts modelled by John Clare’s poetry, especially in encounters with the more-than-human world. Rather than foregrounding the ways a perceiving ego shapes a landscape, Clare details situations and perspectives readers can imaginatively enter and emphasizes the ways that the situations themselves invite receptivity. He normalizes ecologically attuned modes of ...

This chapter brings together the issues of analogy and contrast through a perspective of linguistic borrowing. We analyze the integration of new [N[N]] compounds, borrowed from English into Russian (e.g. top-igrok ‘top player’). By discussing two corpus studies and two small experiments, we show that Russian new [N[N]] compounds reflect both “levelling” and “extension”. There are at least three ...

I Norge står fellesskap sterkt som ideal. Når norske samfunnsmedlemmer møter utfordringer som koronaepidemi, finanskrise, eldrebølge, økende sosial ulikhet og miljøtrusler, er det «fellesskapet» som er truet. Og når de skal løse problemer, er det gjerne «fellesskapet» som skal stille opp. Men hva med fellesskap som realitet. Finnes det et norsk fellesskap? Eller er det bare ideologisk retorikk og ...

This essay examines how two contemporary novels written by Indian authors, Amitav Ghosh’s The Hungry Tide (2004) and Indra Sinha’s Animal’s People (2007), elucidate the temporal dimension of environmental justice—through both the incremental aspect of environmental degradation and the urgency of trying to remedy such processes of slow violence. The novels use two environmental atrocities—the Morichjhãpi ...

At det er en sammenheng mellom hva som står i læreplanen og det som skjer i klasserommet kan framstå som innlysende. Læreplanverket er jo tross alt forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. Men om vi ser litt nærmere på denne sammenhengen er det ikke bare innholdet i opplæringen som påvirkes. Selve undervisningsformen og hvordan elevene jobber med innholdet kan også ...