Kapitlet tar utgangspunkt i noen utvalge gjenstander som er funnet på gårdene Vestvatn i Misvær og Eiterjord i Beiarn i Nordland, og som stammer fra sein vikingtid og tidlig mellomalder. Ingen av gjenstandene har kjente paralleller, men ved å knytte dem til andre funn fra de samme gårdene, blant annet hustufter, framstår et lokalsamfunn som verkan kan defineres som samisk eller norsk, men snarere ...

The introduction of the master thesis into teacher education programs has the intention of providing a more research-based professional education for coming teachers. In this chapter, we analyze the focus and contribution of the master theses from graduates of the teacher education program at UiT The Arctic University of Norway (UiT). We present two studies: the first study analyzes the methods, ...

This chapter explores the German recruitment of boys whom the Norwegian authorities labelled delinquent and sent to reformative schools during the years 1940–1945. Several of the boys were enrolled in the National Youth Association (NSUF) before they arrived at the reformative schools, and the chapter dwells on whether the boys were indoctrinated by the German propaganda. NSUF was the youth organization ...

Linguistic diversity is often addressed within wider abstract educational frameworks, making it difficult to concretize in teacher training. In this article we explore how linguistic diversity is connected to such frameworks as sustainable development (United Nations, 2015), inclusive education (UNESCO, 1994), and (global) citizenship education (UNESCO, 2022a). Drawing on rich data from recent ...

Tradisjonelt sett har fonologiske og fonetiske analyser av ordproduksjon vært utført på grunnlag av lineære, segmentale vurderinger. I dette arbeidet presenteres en analyse av ett barns tidlige ordproduksjon og dets produktive variasjoner i forhold til målspråket, hvor gester, de faktiske artikulatoriske bevegelsene i taleproduksjon, danner grunnlaget for analysen. Gestuelle representasjoner gir ...

Kapittelet belyser erfaringene fra et FoU-prosjekt med kusntfagstudenter og elever fra to fådelte skoler. Prosjektet er motivert av kunnskapsløftet (LK20), som etterspør en helhetlig undervisning, hvor utforskning, skaperglede og læring gjennom kroppslig involvering blir fremhevet. Datamaterialet bygger på kunstfagstudentenes erfaringer, som analyseres i lys av Merleau-Pontys, kroppsfenomenologi og ...

I læreplanverket for Kunnskapsløftet formulerer Utdanningsdirektoratet (2020) kjerneelementer for de ulike fagene. I matematikk heter ett av dem «Resonnering og argumentasjon». Dette kjerneelementet skal handle om å kunne følge og forstå matematiske tankerekker. Det skal også innebære at elevene utformer egne resonnement, og det skal handle om begrunnelser og bevis. I matematikk som vitenskap og ...

How can Jan Patočka’s phenomenology of afterlife enable us to understand the historiographical process in general and the role of testimony in the historiographical process, in particular? Patočka presents a phenomenological analysis of co-existence and afterlife where others continue to be with us, as a part of our lifeworld and our constitution of ourselves, even after they are gone. We see ourselves ...

The editorial board of Popular Music was very saddened to hear of the death of our esteemed friend and pioneer of Popular Music Studies, Philip Tagg. Here colleagues and friends pay tribute to his life and legacy. RIP Philip.

I dette kapittelet vil vi både vise hvorfor designtenkning kan forstås som en masteride, og hva det er som kan forklare tenkningens utbredelse og legitimitet. Ifølge Czarniawska og Joerges (1996) er forutsetningen for å bli fanget av nye oppskrifter og standarder er at de allerede har eksistert en stund i mange menneskers bevissthet, som en del av det de kaller en masteride i et translokalt rom og ...