I denne masteroppgaven undersøker jeg sammenhengen mellom elevsvarene og matematikkskår i TIMSS for elever på 4.trinn i Norge. I dette arbeidet har jeg brukt de statistiske metodene; prinsipal minste kvadraters metode (PLS), korrelasjonsanalyser, prinsipal komponent analyse (PCA), kovariansanalyse og multippel lineær regresjon. Flere spørsmålsvariabler hadde sammenheng med matematikkskår og av ...

Denne oppgaven handler om begrepsutvikling og begrepsforståelse hos elever på mellomtrinnet, med fokus på elevaktive metoder. Jeg har benyttet meg av kvalitative metoder for å få en dypere innsikt i arbeid med begrepsutvikling og begrepsforståelse, og har ved hjelp av disse metodene prøvd å besvare følgende forskningsspørsmål: «Hvordan kan jeg som lærer legge til rette for arbeid med begrepsforståelse ...

I denne kvalitative studien har jeg hatt elevmedvirkning som tema, og problemstillingen min har vært: Hvilket fokus har lærere på elevmedvirkning i klasserommet? For å avgrense studien har jeg benyttet forskningsspørsmålene: a) Hvordan legger lærere opp til elevmedvirkning gjennom didaktiske grep i undervisningen? b) Hvilket utbytte fremheves av lærerne at elevene får av elevmedvirkning? Jeg ...

Denne studien er et aksjonsforskningsprosjekt om dybdelæring gjennom kulturbasert læring i samisk skole. Studien er bygd på et undervisningsopplegg utformet av meg og forskningsdeltakerne, som undersøkelsesgrunnlag. Undervisningsopplegget gikk over tre uker, og hadde fangst av ryper med snarer som tema. Studiens forskningsdesign er fenomenologisk hermeneutikk. Jeg ønsket gjennom fenomenologien innsyn ...

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en kvantitativ undersøkelse i form av en survey. Jeg har undersøkt hvordan 110 foreldre oppfatter og bruker arbeidsplanen som elvene får fra skolen, og hva arbeidsplanene inneholder. For å finne svar på problemstillinga måtte jeg gå inn i teorien og undersøke hvor arbeidsplanene kom fra, hva som var intensjonen da de ble innført, og se dette i sammenheng ...

Denne masteroppgaven omhandler hva digital kompetanse betyr i skolen. Det innebærer hvordan digital kompetanse er definert, hvilke intensjoner læreplanverket har og hvordan lærere opplever dette. Gjennom teoretisk undersøkelse har jeg definert digital kompetanse i skolen til å omfatte det å ha operative ferdigheter, evnen til å vurdere når ulike digitale verktøy og ressurser er hensiktsmessige å ...

I denne oppgaven har jeg utforsket forskningsspørsmålet "Hvilke krav stilles og hvilke føringer legges for bruk av arbeidsmetoder i ulike kompetansemål i LK-06?". For å svare på forskningsspørsmålet har jeg valgt å stille to underspørsmål: "På hvilken måte påvirker kompetansemålene i LK-06 valg av arbeidsmetoder?" og "På hvilken måte kan ulik forståelse og tolkning av begreper i kompetansemål påvirke ...

Fokuset i denne masteroppgaven er bruk av lærebrett i begynneropplæringen, og hvordan lærebrett blir sett på av lærerne som en ressurs i forhold til lese og skriveopplæringa. Jeg har tatt utgangspunkt i småtrinnet da det er her begynneropplæringen i lesing og skriving foregår. Det jeg har funnet ut er at lærerne som deltok i studien så på a) lærebrett i begynneropplæringen som en ressurs i ...

Formålet med denne studien var å forstå barnas opplevelser av overgangen fra å gå i barnehage til å begynne på skole. I tillegg var det ønskelig å se på om lek og uteskole kunne ha noen betydning for barnas opplevelser i overgangen. Problemstillingen for studien ble formulert slik: Hvordan opplever barn overgangen fra barnehage til skole, og hvordan kan uteskole og lek bidra i overgangen? For å svare ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan en kan arbeide med leksene i engelskfaget for å øke elevenes læringsutbytte på 7. trinn. Dette har jeg undersøkt ved å benytte meg av en kvalitativ metode med intervju av elever og samtale med engelsklærer. I tillegg har jeg benyttet meg av en aksjon, som ble planlagt med bakgrunn i elevintervjuene. Studiet tar utgangspunkt i tidligere ...