Masteroppgaven adresserer et forskningsgap ved å undersøke elevers oppfatninger og holdninger til bruk av kunstig intelligens (KI) i naturfag. Selv om det er økt teknologisk utvikling og forskning på KI, er det relativt lite empirisk forskning på brukeropplevelser og effekter av KI-verktøy i undervisning, spesielt fra et elevperspektiv. Det finnes et behov for mer kunnskap om hvordan elever oppfatter ...

Denne avhandlingen undersøker hvordan kroppslig læring (embodied learning) er inkludert i introduksjonsemner i engelskfaget i norske lærerutdanninger. Kroppslig læring fremmer en mer holistisk tilnærming til læring, og forener kropp og sinn i konstruksjonen av kunnskap; imidlertid er feltet fragmentert og lite utforsket i EFL-forskning. I vår studie utforsker vi hvordan pensumbøker inkluderer kroppen. ...

Denne kvalitative intervensjonsstudien undersøker hvordan redesign kan brukes som klasseromsmetode for å styrke elevenes kritisk literacy-ferdigheter i norskfaget. Kritisk literacy er en sentral del av norskfaget, en forutsetning for demokratisk deltakelse, og omhandler tekstkompetansen som kreves i møte med et stadig mer komplekst tekstsamfunn. Studien utforsker hvilken mening som uttrykkes i en ...

<i>så den fremmede ikke blir mer fremmed</i>. Tittelen er den norske oversettinga av <i>amas amas amasmuvvat</i> (2013), den andre diktsamlinga til den samiske poeten og musikeren Niillas Holmberg (f. 1990). I Holmbergs tittel ligger det som et premiss både at noe eller noen kan være fremmed for en annen, men også at opplevelser av fremmedhet ikke er statisk, noe som er. Formuleringen får fram at ...

Temaet for denne masteroppgaven er tilpasset og inkluderende opplæring for elever som mottar spesialundervisning. <p> <p>Studien tar sikte på å utforske hvordan lærere på mellomtrinnet opplever arbeidet med tilpasset og inkluderende opplæring. Spesielt fokus er rettet mot de metoder og tilnærminger lærerne opplever som effektive for å øke læringsutbyttet, samarbeidet med foresatte og tverrfaglige ...

Forskningsspørsmålene i dette prosjektet er hvilke intensjoner lærere på mellomtrinnet har med utviklingssamtaler, hva de ønsker at elevene skal sitte igjen etter disse, og hvilken opplevelse elevene har av å ha utviklingssamtaler. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ studie, der to lærere og tolv elever fra en barneskole i Tromsø ble intervjuet. Hovedformålet med prosjektet er å få frem hvordan ...

Gjennom denne masteroppgaven forsøker jeg å svare på følgende problemstilling: Hva kjennetegner læringsmulighetene som viser seg når lavtpresterende elever arbeider med åpne oppgaver i heterogene smågrupper. For å belyse to aspekter ved problemstillingen, ble følgende forskningsspørsmål benyttet: 1. Hva kjennetegner aktualiseringen til de lavtpresterende elevene i arbeidet med den åpne oppgaven ...

I denne masteravhandlingen har vi undersøkt holdninger til lesing og leselyst på mellomtrinnet. Dette er gjort med utgangspunkt i problemstillingen Hvilke holdninger har elever på mellomtrinnet til lesing og hva er elevenes tanker om hva som gir dem lyst til å lese? Bakgrunnen for denne forskningen begrunnes med våre praksiserfaringer om negative holdninger til lesing og lite leselyst blant elever ...

Følgende hendelse er hentet fra ei økt hvor en gruppe lærerstudenter prøvde spillet Sáhkku for første gang. Et stykke inn i økta presenterer lærer et bilde av en situasjon der seks Sáhkku-brikker står på brettet. Lærer: «Det er grønn-spillers tur. Hva er sannsynligheten for at blå-spiller mister dronninga i dette trekket?» To studenter nærmest «kaster seg» over dette Sáhkku-problemet. Øvrige studenter ...

I februar 1861 døde mannen som i år 2000 ble stemt frem som årtusenets norrbottning i Sverige, Lars Levi Læstadius (1800–1861). En notis i Aftenposten viser at han ved sin død var kjent nok til å bli omtalt i norske aviser, men samtidig at han fortsatt befant seg i skyggen av sin yngre bror Petrus Læstadius (1802–1841) som hadde vært død i 20 år.