I denne oppgaven spør og drøfter jeg hvordan lærere ved en fådelt skole organiserer engelskundervisningen gjennom sin fortolkning av prinsippet om tilpasset opplæring. Oppgaven har basis i det sosiokulturelle perspektivet for læring, med teori grunnlagt i tilpasset opplæring, engelsk fagdidaktikk og aldersblanding i den fådelte skolen. Jeg har brukt observasjon og intervju som forskningsmetoder for ...

Målsetningen med studiet er å bidra til økt forståelse for ideen pedagogisk entreprenørskap til bruk i barneskolen. Målsetningen ble til av den grunn at fenomenet pedagogisk entreprenørskap defineres på mange ulike måter, og vår erfaring viste at dette problematiserer forståelsen lærerne har av begrepet, særlig i barneskolen. Dokumentanalysen av læreplanens generelle del, prinsipp for opplæring, ...

I denne masteravhandlingen har vi undersøkt hvilke refleksjoner lærere har rundt temaet inkluderende læringsmiljø, samt hvilke muligheter og utfordringer som er løftet frem som sentrale i dette arbeidet. Forskningen er av kvalitativ karakter med en hermeneutisk tilnærming. I denne studien har vi gjennomført to intervjuer av kontaktlærere ved fjerde trinn, som senere er analysert med en temasentrert ...

Målsetningen med denne studien er å forbedre min egen undervisningspraksis, samt å inspirere til å prøve ut nye læringsformer i skolen. Jeg har utforsket dramaforløp som læringsform, og sett på muligheten for å bruke denne metoden til å trekke skolens nærmiljø inn i undervisningen. Med utgangspunkt i en felles utfordring man kjenner til og erfarer i små lokalsamfunn i Norge, at utmark gror igjen ...

I denne masteroppgaven undersøker jeg sammenhengen mellom elevsvarene og matematikkskår i TIMSS for elever på 4.trinn i Norge. I dette arbeidet har jeg brukt de statistiske metodene; prinsipal minste kvadraters metode (PLS), korrelasjonsanalyser, prinsipal komponent analyse (PCA), kovariansanalyse og multippel lineær regresjon. Flere spørsmålsvariabler hadde sammenheng med matematikkskår og av ...

Denne oppgaven handler om begrepsutvikling og begrepsforståelse hos elever på mellomtrinnet, med fokus på elevaktive metoder. Jeg har benyttet meg av kvalitative metoder for å få en dypere innsikt i arbeid med begrepsutvikling og begrepsforståelse, og har ved hjelp av disse metodene prøvd å besvare følgende forskningsspørsmål: «Hvordan kan jeg som lærer legge til rette for arbeid med begrepsforståelse ...

I denne kvalitative studien har jeg hatt elevmedvirkning som tema, og problemstillingen min har vært: Hvilket fokus har lærere på elevmedvirkning i klasserommet? For å avgrense studien har jeg benyttet forskningsspørsmålene: a) Hvordan legger lærere opp til elevmedvirkning gjennom didaktiske grep i undervisningen? b) Hvilket utbytte fremheves av lærerne at elevene får av elevmedvirkning? Jeg ...

Denne studien er et aksjonsforskningsprosjekt om dybdelæring gjennom kulturbasert læring i samisk skole. Studien er bygd på et undervisningsopplegg utformet av meg og forskningsdeltakerne, som undersøkelsesgrunnlag. Undervisningsopplegget gikk over tre uker, og hadde fangst av ryper med snarer som tema. Studiens forskningsdesign er fenomenologisk hermeneutikk. Jeg ønsket gjennom fenomenologien innsyn ...

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en kvantitativ undersøkelse i form av en survey. Jeg har undersøkt hvordan 110 foreldre oppfatter og bruker arbeidsplanen som elvene får fra skolen, og hva arbeidsplanene inneholder. For å finne svar på problemstillinga måtte jeg gå inn i teorien og undersøke hvor arbeidsplanene kom fra, hva som var intensjonen da de ble innført, og se dette i sammenheng ...

Denne masteroppgaven omhandler hva digital kompetanse betyr i skolen. Det innebærer hvordan digital kompetanse er definert, hvilke intensjoner læreplanverket har og hvordan lærere opplever dette. Gjennom teoretisk undersøkelse har jeg definert digital kompetanse i skolen til å omfatte det å ha operative ferdigheter, evnen til å vurdere når ulike digitale verktøy og ressurser er hensiktsmessige å ...