Utdanningspolitikken og Fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) legger stor vekt på estetiske læringsprosesser og metoder som en integrert del av elevenes dybdelæring, og for å støtte deres kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle utvikling gjennom skapende og kreative aktiviteter. Imidlertid reflekterer ikke kompetansemålene i norsk etter 7. trinn denne vektleggingen av estetiske arbeidsmetoder ...

Hvordan kan overgangsobjekter bidra til at barn kan oppleve sammenheng i overgangen fra barnehage til skole, og hva definerer et godt overgangsobjekt? Formålet med dette masterprosjektet er å avdekke hvordan et overgangsobjekt kan bidra som støttende, gjennom å analysere bildeboka Bukkene Bruse begynner på skolen (2017). For å svare på hvordan boka kan fungere som overgangsobjekt tar studien ...

I mastergradsprosjektet er det blitt gjort en kvalitativ studie, der semistrukturerte intervju er brukt som metode for datainnsamling. Jeg har intervjuet fire samfunnsfagslærere som arbeider på ungdomstrinnet i grunnskolen i tre kommuner. Undersøkelsen har som formål å belyse hvordan det undervises for at historiebevissthet om samisk historiske tema i samfunnsfag kan aktualiseres på ungdomstrinnet. ...

Sammendrag Lek har gjennom historien hatt en sentral plass i den norske skolen, men graden av vektlegging har variert over tid. Med de nye læreplanene (LK20) har leken fått en mer framtredende posisjon sammenlignet med tidligere læreplaner som for eksempel LK06. Imidlertid har lek og lekbasert tilnærming vært et underbelyst tema i masteremnet norsk. Våre observasjoner, i tillegg til egne erfaringer ...

This master's thesis explores the multilingual teaching situation as seen in Norway’s northernmost county Finnmark, with a special focus on Sámi-speaking classrooms. The study aims to investigate how English teachers consider their bilingual Sámi-Norwegian students' backgrounds in their teaching, and what challenges they face. The study is based on qualitative interviews with four English teachers ...

Masteroppgavens tema er læreres erfaring med relevans. Besvarelsens formål er å få innsikt i hvordan lærere forstår relevans og hvilke erfaringer de har med å skape relevans. I tillegg studerer jeg utfordringer lærerne mener relevans kan by på, og hvordan lærere kan respondere når elever uttrykker opplevelsen av manglende relevans. Problemstillingen er "Hva tenker lærere om bruk av relevans i ...

Denne masteren tar for seg implementeringen av undervisningsmetoden «å bygge tenkende klasserom i matematikk» av Peter Liljedahl (2023), og hvordan denne påvirker kommunikasjonsmønstrene i en klasse på småtrinnet og ungdomstrinnet. Bakgrunnen for oppgaven vår er basert på LK20, og dens økte fokus på samarbeid og kommunikasjon. Videre ønsker vi å få et mer nyansert bilde av metoden, da den spesielt ...

This Master’s thesis aims to explore how pupils use generative artificial intelligence (GenAI) in the English subject and how pupils would like to use the technology in the future. This research objective was based on the lack of research into both the pupils’ perspectives on using GenAI, as well as subject-specific research on the use of the technology. The thesis is based on the findings ...

Lærerveiledninger har til hensikt å støtte lærere i planlegging og gjennomføring av undervisning. Tidligere forskning innen feltet har vært begrenset i omfang. I denne studien utfører jeg en kvalitativ innholdsanalyse av en norsk lærerveiledning som er rettet mot elever på 5. trinn. Målet med studien er å adressere følgende problemstilling: Hvordan kan en norsk lærerveiledning støtte læreren i ...

Gjennom dette masterprosjektet har jeg undersøkt sammenhengen mellom undervisningsmetoden Number Talks og normene i matematikklasserommet. Jeg ønsket å lære mer om hvordan man kunne utvikle normene. Problemstillingen jeg utformet er som følger: «Hvordan kan bruk av Number Talks påvirke de sosiale og sosiomatematiske normene i klasserommet?». For å kunne besvare problemstillingen har jeg gjennomført ...