This thesis has looked at research relating to the effects of gaming on English language acquisition and discuss the findings in context of the Norwegian lower secondary school. Relevant research in the field was identified by using relevant search strings, recommendations from my supervisor, and by looking at the references from the research I discovered via search strings. The research reviewed ...

Denne studien er basert på forskningsspørsmålet: Hvilke samtaletrekk kjennetegner kommunikasjonsmønsteret i matematikk mellom lærer og elever i ulike klasserom, og på hvilken måte kan bruken av arbeidstavler som en del av undervisningen ha noe å si for kommunikasjonsmønsteret? Avhandlingens teorigrunnlag belyser strukturer for matematiske samtaler og sentral empirisk teori om lærere og elevers ...

På tidlig 2000-tallet opplevde skole-Norge det som i ettertid beskrives som PISA-sjokket. Siden da, har den finske skolen blitt trukket fram som et prakteksempel på «den perfekte skolen». Denne studien sammenligner læreplanene i matematikk fra Finland og Norge og har følgende problemstilling; «Hvilke likheter og forskjeller er det i læreplanene i Finland og Norge?». Studien ser på læringsmål fra ...

Denne studien ser på hvor ofte det brukes konkreter i matematikkundervisningen og om det er noen sammenheng mellom bruken av konkreter og elevenes mestring. I tillegg tar den opp faktorer som kan påvirke elevenes mestring. Forskningsspørsmålet for oppgaver er: Hvor ofte og hvorfor bruker lærere konkreter i sin undervisning, og hvilke faktorer påvirker elevenes egen mestring? Teori viser kan konkreter ...

Fra høsten 2020 ble programmering og algoritmisk tenkning tatt inn i læreplanen i matematikk. Algoritmisk tenkning blir løftet fram som en viktig ferdighet for å lykkes med programmering, men blir også sett på som en viktig problemløsningsmetode i matematikk. Dette mastergradsprosjektet undersøker hva som kjennetegner elevers algoritmiske tenkning når arbeider med en geometrioppgave med blokkbasert ...

I denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk har vi undersøkt i hvor stor grad nye lærebøker ivaretar tre sentrale kjerneelementer i Fagfornyelsen. Grunnen til at vi valgte å analysere lærebøker er basert på Valverde, Bianchi, Wolfe, Schmidt, & Houang (2002) sin fremvisning av hvordan lærebøker bygger en bro mellom den overordnede læreplanen og det som blir implementert i klasserommet. Rapporten ...

Studien har til hensikt å undersøke hva som kjennetegner grunnskoleelevers motivasjon i matematikk. Mer spesifikt hvilke sammenhenger det kan være mellom motivasjon og faktorer som måloppnåelse, alder og kjønn. Studiens overordnede problemstilling er: Hva kjennetegner motivasjon hos elever i grunnskolen? Og studiens tre forskningsspørsmål er: I hvilken grad påvirker måloppnåelse motivasjon? I hvilken ...

Læreplanverket i skolen skiftes ut eller fornyes med jevne mellomrom. Målet med dette er en forbedring. Det kan være utfordrende å få tak på hva som er de store forbedringene eller endringene. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt problemstillingen «Hvordan har diskursen om arbeidsmåter i matematikk endret seg fra LK06 til LK20?». Målet har vært å få innblikk i hvordan arbeidsmåtene har endret ...

I min masteroppgave er fokuset bruken av konkretiseringsmateriell, i divisjon, på en montessoriskole. Målet med oppgaven er å få en dypere forståelse for hva montessoripedagoger legger i begrepet konkretiseringsmateriell, og hvilket læringsutbytte elevene har av konkretiseringsmateriellet. I oppgaven min fokuserer jeg på et spesifikt materiell kalt long-division. Problemstillingen er: Hvordan brukes ...

I denne kvalitative studien ser jeg nærmere på hvordan én fugl i elevens hånd kan bidra til å engasjere i naturfag. Utvalget består av en 10. klasse hvor jeg som forsker har analysert tre selvlagde undervisningsøkter i naturfag. Ved bruk av intervju og tematisk analyse av disse har jeg fått en forståelse av hva som engasjerer elever i naturfag og hvordan nærmiljøet og ringmerking av ville fugler kan ...