Utforskende undervisning blir stadig mer aktuelt i skolen, og en finner elementer fra nettopp dette i LK-20. Problemgenerering kan i mange tilfeller være en stor del av den utforskende undervisningen, og i flere tilfeller selve grunnstenen. Studien er gjennomført på to byskoler, med totalt 25 deltakere. For å måle elevene innenfor problemgenerering har vi brukt en kreativitetsskala, da kreativitet ...

I mitt mastergradsprosjekt har jeg sett på hvordan elever opplever undersøkende oppgaver og tradisjonelle oppgaver på en skriftlig prøve. I 2020 innføres gradvis en ny læreplan i matematikk med større fokus på undersøking. Tradisjonelle oppgaver og undersøkende oppgaver stiller forskjellige kognitive krav, og det vil derfor være spennende å se hvordan elever opplever de forskjellige oppgavene. Studiet ...

Problemløsning er i dag en sentral del av læreplanen i matematikk. Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som undersøker hvordan lærere arbeider for å utvikle gode problemløsere. Studien har et særlig fokus på hvordan lærere støtter elvenes inngang til matematiske problemer. Dette innebærer hvilke grep lærere gjør for at elevene skal forstå og investere i et problem. Den sosiokulturelle ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilke løsningsstrategier og type argumenter et utvalg elever bruker når de løser programmeringsoppgaver. Programmering kom inn på læreplanen til grunnskolen høsten 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020) og er nytt for mange lærere og lærerstudenter. Tanken bak programmering i skolen er å forberede elevene på å kunne delta i et raskt utviklende samfunn. Formålet ...

Kreativitet er en sentral kompetanse i fagfornyelsen som ble innført høsten 2020. Formålet med denne masteroppgaven er å få innblikk i elevenes kreative tenkning i matematikk. Dette undersøkes ved å se på konvergent og divergent tenkning, som er to aspekter av kreativitet. Det undersøkes også i hvilken grad disse samsvarer. I tillegg undersøkes det om det er en sammenheng mellom divergent tenkning ...

I dette mastergradsprosjektet har jeg studert hvordan fem lærere beskriver elevers matematiske arbeid og kommunikasjon når de jobber med problemer i et tenkende klasserom. Teori som er anvendt i oppgaven handler om hva elever må kunne i matematikk, problemløsning, undersøkelseslandskap og rammeverket tenkende klasserom. For å undersøke oppgavens problemstilling har jeg gjennomført en kvalitativ ...

Studien har til hensikt å undersøke hva som kjennetegner grunnskoleelevers motivasjon i matematikk. Mer spesifikt hvilke sammenhenger det kan være mellom motivasjon og faktorer som måloppnåelse, alder og kjønn. Studiens overordnede problemstilling er: Hva kjennetegner motivasjon hos elever i grunnskolen? Og studiens tre forskningsspørsmål er: I hvilken grad påvirker måloppnåelse motivasjon? I hvilken ...

Formålet med studien er å kartlegge strategibruken til elever i 7.-klasse når de arbeider med multiplikasjon av desimaltall på tekstoppgaver og oppsatte stykker, og å se om strategibruken endrer seg ved ulike presentasjoner av matematiske problem. Studiet tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn i paradigmet kognitiv psykologi, og har et kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamlingen ...

Gjennom masterforberedende fag ved lærerskolen, fikk vi en interesse for problemløsning og kommunikasjon i matematikk. Vi ønsket dermed å undersøke hvordan elever kommuniserer når de arbeider med problemløsningsoppgaver i grupper, og utviklet forskningsspørsmålet; Hvilke elevposisjoner har elever når de arbeider med problemløsningsoppgaver i grupper, og hvilke typer elevutsagn forekommer hos de ulike ...

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvilke muligheter og utfordringer lærere har erfart med bruk av fysisk aktiv læring (FAL) i den første leseopplæringen. Denne studien bygger på et helhetlig og sosiokulturelt læringsperspektiv. Nasjonale og internasjonale føringer for inkludering av bevegelse og fysisk aktivitet i skolen skal sørge for at elevene gis glede, mestring, opplevelser, ...