Hensikt og bakgrunn: Hensikten med studien var å presentere et utvalg matematikklæreres tanker og erfaringer med tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial. Tilpasset opplæring er en lovfestet rettighet elevene har, men hvordan lærere forstår begrepet vil ha innvirkning på forståelse av egen praksis. Elever med stort læringspotensial er bare et av de mange navnene som tillegges denne ...

I denne studien har jeg ønsket å belyse hvordan en fådelt distriktsskole tilpasser opplæringa til minoritetsspråklige elever. Studien ble designet som en kasusstudie ved en utvalgt skole og datamaterialet ble samlet inn gjennom et feltarbeid på en ukes tid. Både intervju, feltsamtaler og observasjon ble benyttet som metoder. Resultatene fra studien viser at skolen først og fremst satser på å gi ...

Formålet med denne masteravhandlingen var å se på hva innebærer i begrepet tilpasset opplæring, og hva samfunnsfaglærere legger i begrepet tilpasset opplæring. Det ble sett på hvilke måter samfunnsfaglærere på mellomtrinnet implementere tilpasset opplæring i samfunnsfag undervisningen. Jeg benyttet meg av kvalitativt intervju som metode på tre samfunnsfaglærere på mellomtrinnet ved skoler i Troms. ...

This study is based on a qualitative document analysis of the core curriculum and English subject curriculum. The motivation of this study was to contribute to the field of autonomy in language learning in Norway. As such, the aim was to gain insight into the curricula’s promotion of learner autonomy. Consequently, two research questions emerged: how does autonomy materialise and what characteristics ...

Denne studien er en kvalitativ studie med tema tverrfaglig undervisning mellom fagene naturfag og mat og helse. Forskningsspørsmålet er Hvordan kan et tverrfaglig undervisningsopplegg i naturfag og mat og helse legges til rette slik at det vil gi mest mulig læringsutbytte for elevene? For å finne svar på forskningsspørsmålet har det blitt gjennomført et tverrfaglig undervisningsopplegg i to klasser ...

Denne masteroppgaven omhandler ubehagelige tema i samfunnsfagundervisning. Hva som oppleves ubehagelig, og hvor sterkt ubehaget oppleves, varierer fra lærer til lærer. Noe som likevel går igjen i oppgaven, er at de ubehagelige opplevelsene til lærerne ofte innebærer følelser som frustrasjon, usikkerhet, oppgitthet og bekymring. Studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: ...

Denne mastergradsoppgaven i matematikkdidaktikk er en kvalitativ, fenomenologisk studie av læreres opplevelser av tilpasset opplæring i undersøkende matematikkundervisning. Tilpasset opplæring er et lovfestet prinsipp som oppleves krevende for lærere å ivareta. Samtidig vil den pågående fagfornyelsen trolig medføre at elevene i større grad enn før skal arbeide undersøkende med matematikkfaget. Det ...

Utgangspunktet for dette prosjektet var en læreplananalyse for å avdekke det kompetansemålet som mest direkte går på bruk av lokalsamfunnet i geografidelen i samfunnsfagundervisningen. Denne masteroppgaven tar for seg følgende problemstilling: Hvordan forholder samfunnsfaglærere i ungdomsskolen seg til kompetansemålet om at elevene skal kunne utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet ...

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan matematikklærere oppfatter begrepet undervisningskunnskap. Studiet har en kvalitativ tilnærming, der jeg har intervjuet og observert to matematikklærere. Mitt teoretiske rammeverk for oppgaven tar utgangspunkt i Ball mfl. (2008), men jeg har også drøftet lærernes svar opp mot andre rammeverk. Kategoriene i rammeverket er allmenn ...

Dette masterprosjektet er en kvalitativ studie hvor vi har undersøkt problemstillingen: På hvilke måter kan undervisningsopplegget Åstedet fremme kreativitet og motivasjon for skriving i en ungdomsskoleklasse? Hensikten med prosjektet er å se nærmere på hvordan et undervisningsopplegg kan stimulere til kreativitet og motivasjon for skriving. Dette har vi gjort ved å være deltagende observatører i ...