Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg ungdomsskolelærere reflekterer rundt pedagogisk transspråking i flerspråklige klasserom. Studien har et særlig fokus på hvordan lærere oppfatter og erfarer det å aktivere elevers ulike språkressurser i undervisningen, og hvordan de forstår transspråking som pedagogisk tilnærming. Undersøkelsen bygger på en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming ...

Resultater fra PISA-undersøkelsen i 2022 viser en nedgang i norske elevers lesekompetanse (Jensen et al., 2023). I skolen har norskfaget et særskilt ansvar for leseopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2024, s. 5), og ved å rette fokuset mot dette kan det bidra med å heve norske elevers lesekompetanse. Som fremtidige norsklærere er dette noe vi må være bevisste på og ta stilling til. Vi har begge ...

Denne studien undersøker hvordan utdanningssystemet forholder seg til sosial reproduksjon i norsk skole. Sosial reproduksjon omhandler koblingen mellom bakgrunn og videre muligheter for å oppnå sosiale goder. Dette er noe som påvirker elevers muligheter og prestasjoner i det norske utdanningssystemet. Studien setter søkelys på hvordan utdanningspolitiske dokumenter som Kunnskapsløftet 2020 ...

I denne kvalitative studien har jeg undersøkt hvordan én skole har arbeidet med å øke elevenes leseferdigheter i utviklingsarbeidet Leseløftet. For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål for å belyse lærernes erfaringer og opplevelser ved innføringen og gjennomføringen av utviklingsarbeidet. Studien tar utgangspunkt i datamaterialet som består av tre semi-strukturerte ...

Samisk språk har historisk sett vært marginalisert i det norske utdanningssystemet, men nå ønsker politikere og pedagoger å styrke samiske språk gjennom revitalisering og større tilstedeværelse av språket skolen. For å klare å dette, må man ha kunnskap om hvordan det å bruke samiske språk i skolen fungerer i praksis. Tidligere forskning har i stor grad satt søkelys på samiske temaer og språkundervisning ...

Læring utenfor klasserommet kan bidra til dypere og mer langvarig forståelse av vitenskapelige sammenhenger, samt bidra til økt forståelse av naturen som system (Ayotte-Beaudet et al., 2017). Samtidig har virtual reality (VR) vist seg å kunne ha positiv innvirkning på elevers motivasjon og forståelse av komplekse faglige tema (Rojas-Sánchez et al., 2023). Det finnes imidlertid begrenset forskning ...

Tilpasset opplæring innebærer at alle elever skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av hvilke forutsetninger de har. Alle skal også få utnyttet og utviklet sine evner, noe som tilsier at prinsippet om tilpasset opplæring også skal gjelde for elever med stort læringspotensial. Undervisningen skal i tillegg legge vekt på at elevene skal ha kompetanse i utforsking og problemløsing. ...

I 2020 innførte barnehageloven et nytt kapittel som skal sikre barnehagebarn et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Loven fastslår at barnehagen ikke skal godta krenkelser, som for eksempel mobbing (Barnehageloven, 2005, §41-43). Tradisjonelt sett har mobbing blitt forbundet med noe som foregår i skolen. Nyere forskning på området, samt innføring av kapittel VIII, kan ha ført til økt oppmerksomhet ...

Eksperimenter har alltid vært en viktig del av naturvitenskapen, og læreplanen i naturfag fremhever at elevene skal forstå verden i et naturfaglig perspektiv gjennom undring, opplevelser og erfaring ved å jobbe praktisk. Med bakgrunn i dette, var det interessant for oss å undersøke hvordan de faglige samtalene mellom elevene varierer når de gjennomfører kjemieksperimenter, og hvordan lærerens ...

Learning through reading books has been a strategy in our educational systems for as long as education itself has existed, although the focus has primarily been on reading factual books. However, there has not been much focus on reading fictional books, all be it for understandable reasons. On the other hand, reading fictional novels has a potential for learning, socializing, influence and development ...