Denne oppgaven studerer 72 elevers faglige besvarelser på spørreskjema om energi før og etter ei læringsøkt i Newton Engia – Equinor energirom – Ofoten. Hensikten er å kunne måle og tallfeste hvor mye kunnskap elevene tilegner seg i løpet av økta, når de selv kvitterer med ordet «masse» på spørsmål om de har lært noe. Vi ser 5,8% økning av korrekt bekreftede påstander fra pre- til posttest, og 6,5% ...

Over halvparten av elever ønsker mer undervisning om skeiv seksualitet og identitet i seksualitetsundervisningen, og skeive opplever ofte at undervisning om seksualitet og identitet ikke er tilpasset skeive. Forskning viser også at det er sterk sammenheng mellom mobbing, psykisk helse og seksuell legning i skolen. I tillegg synes både lærere og elever at det er for lite undervisning om seksualitet ...

Denne undersøkelsen tar for seg forskningsspørsmålene: «Hvordan mener lærere i innføringsklasser at nylig ankomne immigranter bør undervises i samfunnsfag? Hvilke didaktiske hensyn mener de bør foretas når elevene ikke kan språket og har et mangfold av forskjellige bakgrunner?» Undersøkelsen benyttet en kvalitativ metode med semistrukturerte intervju og observasjon som metoder for datainnsamling. ...

I denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk undersøker vi hvilke undervisningskunnskaper lærere mener er viktig for å kunne gjennomføre god undervisning. Da resultatene av TIMSS undersøkelsen i 2007 ble publisert fikk vi se at elevene fikk dårlige resultater i matematikk. Jens Stoltenberg skrev at en av grunnene til dette kunne være lærernes kunnskap. Hattie (2009) skriver ut fra sin egen forskning ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hva som kjennetegner ungdomsskoleelevers generaliseringsprosess i arbeid med figurmønster. Tidligere forskning viser at få elever klarer å bruke algebra for å uttrykke sammenhenger eller å generalisere til en fullstendig formel (Rivera & Becker, 2005). Hensikten med prosjektet var å få en oversikt over hvilke strategier elevene brukte og hvilke argumentasjoner ...

I denne mastergradsoppgaven ønsker jeg å finne ut hvordan eget arbeid med kollografi i et UBU-perspektiv (utdanning for bærekraftig utvikling) kan implementeres i undervisning av elever i grunnskolen. Valg av tema var motivert utfra egen interesse i arbeid med kollografi med fokus på miljø og gjenbruk. Jeg var nysgjerrig på hvordan dette ville fungere i undervisningssammenheng. Skolen skal utdanne ...

I bestillingen av ny læreplan, stortingsmelding 28 legges det vekt på at utforske og skape bør bli en større del av fagene. Verbet «utforske» er mye brukt i stortingsmeldingen og i utarbeidelsen av kjerneelementene i matematikkfaget på grunnskolen. Dermed er det viktig å vite hva som legges i begrepet og hvordan bruken er forventet å fungere i skolen. Formålet med denne studien er å få bedre ...

Med innføring av fagfornyelsen i 2020 ved introduksjon til læreplan LK20, har lærere i landet måttet tilpasset undervisningen til de nye kompetansemålene læreplanen introduserte. Videre har læreplan introdusert kjerneelementer til hvert enkelt fag – det mest betydningsfulle innholdet som eleven skal lære for å kunne mestre å anvende faget. I matematikkfaget innebærer disse kjerneelementene ...

Formålet med denne masteroppgaven var å forhøre meg med lærere på 5-10.trinn i kvensk kjerneområde om hvilke meninger de hadde rundt det å inkludere kvensk kulturelt innhold i matematikkundervisningen. Jeg ønsket å få innsikt i hvilke fordeler og utfordringer dette kunne medføre, og dermed utformet jeg problemstillingen: - Hva mener lærere i kvenske kjerneområder om å inkludere kvensk ...

Sammendrag I vår masteroppgave er fokus på den matematiske kommunikasjonen mellom lærer og elever. Målet er å få en dypere innsikt i hvordan læreren legger opp til kommunikasjon i klasserommet. Samtidig ønsket vi å se på om tusjtavlene kunne være et verktøy for å øke elevaktiviteten. Problemstillingen vår er: “Hvordan legger læreren opp til matematisk kommunikasjon og hvordan kan tusjtavlene ...