Temaet i denne masterstudien i samfunnsfagdidaktikk er dialogiske samtaler medelever imellom, der det undersøkes didaktiske muligheter i dette opp mot lærerplanen i samfunnsfag sentrert til temaer innenfor deltagelse og tilhørighet. den utforskende problemstillingen er: Hvilke erfaringer og holdninger har noen lærere til dialogiske samtaler medelever imellom? Utgangspunktet var egenerfaring med ...

I denne studien har jeg undersøkt digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag og undersøkelsen hadde som hensikt å bidra til forståelse av ferdigheten i faget. Studien har en kvalitativ tilnærming og gjennom dokumentanalyse av samfunnsfaglige læreplaner og intervju av lærere i samfunnsfag hadde jeg som mål å svare på følgende problemstilling: «Hvordan har tematikken digitale ...

«Digitale læreverk» og «undersøkende undervisning» – to svært aktuelle begrep i forbindelse med dagens matematikkundervisning. Digitale læreverk på bakgrunn av matematikkundervisningens stadig økende digitalisering, og undersøkende undervisning på bakgrunn av de kvalitetene en slik tilnærming ansees å ha for elevenes læringspotensial i matematikk. Teorien peker blant annet på at lærerne bør tilrettelegge ...

I denne kvalitative studien har vi studert prosessen med implementeringa av fagfornyelsen og dens vekting av dybdelæring i norskfaget. Formålet med studien har vært å studere hva denne vektlegginga kan bety for arbeidet med skjønnlitteratur på ungdomstrinnet. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming har vi studert tre ulike diskurser og hvordan disse omtaler metaforene dybde, bredde og overflate i ...

Temaet for denne oppgaven er lærerstudenter med innagerende atferd, og deres opplevelser og erfaringer. Muntlig aktivitet er en stor del av skolehverdagen, og norskfaget har et særskilt ansvar for muntlige ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det blir knyttet forventinger til at man blant annet skal delta i fremføringer og samtaler, og norsk muntlig er et eget vurderingsfelt hvor man får en ...

Utforskende undervisning blir stadig mer aktuelt i skolen, og en finner elementer fra nettopp dette i LK-20. Problemgenerering kan i mange tilfeller være en stor del av den utforskende undervisningen, og i flere tilfeller selve grunnstenen. Studien er gjennomført på to byskoler, med totalt 25 deltakere. For å måle elevene innenfor problemgenerering har vi brukt en kreativitetsskala, da kreativitet ...

I mitt mastergradsprosjekt har jeg sett på hvordan elever opplever undersøkende oppgaver og tradisjonelle oppgaver på en skriftlig prøve. I 2020 innføres gradvis en ny læreplan i matematikk med større fokus på undersøking. Tradisjonelle oppgaver og undersøkende oppgaver stiller forskjellige kognitive krav, og det vil derfor være spennende å se hvordan elever opplever de forskjellige oppgavene. Studiet ...

Problemløsning er i dag en sentral del av læreplanen i matematikk. Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som undersøker hvordan lærere arbeider for å utvikle gode problemløsere. Studien har et særlig fokus på hvordan lærere støtter elvenes inngang til matematiske problemer. Dette innebærer hvilke grep lærere gjør for at elevene skal forstå og investere i et problem. Den sosiokulturelle ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvilke løsningsstrategier og type argumenter et utvalg elever bruker når de løser programmeringsoppgaver. Programmering kom inn på læreplanen til grunnskolen høsten 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020) og er nytt for mange lærere og lærerstudenter. Tanken bak programmering i skolen er å forberede elevene på å kunne delta i et raskt utviklende samfunn. Formålet ...

Kreativitet er en sentral kompetanse i fagfornyelsen som ble innført høsten 2020. Formålet med denne masteroppgaven er å få innblikk i elevenes kreative tenkning i matematikk. Dette undersøkes ved å se på konvergent og divergent tenkning, som er to aspekter av kreativitet. Det undersøkes også i hvilken grad disse samsvarer. I tillegg undersøkes det om det er en sammenheng mellom divergent tenkning ...