Denne masteroppgaven omhandler ubehagelige tema i samfunnsfagundervisning. Hva som oppleves ubehagelig, og hvor sterkt ubehaget oppleves, varierer fra lærer til lærer. Noe som likevel går igjen i oppgaven, er at de ubehagelige opplevelsene til lærerne ofte innebærer følelser som frustrasjon, usikkerhet, oppgitthet og bekymring. Studien er kvalitativ og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: ...

Kreativitet er en nødvendig betingelse for framgang og utvikling, både på personlig og kollektivt plan. Derfor er utviklingen av kreativitet blant barn og unge en nødvendig oppgave for utdanningssystemet. I det nye årtusenet har kreativitet fått stadig større plass i de fleste land sine læreplaner. I Fagfornyelsen framkommer det tydelig at oppmerksomheten om kreativitet også har økt i Norge. I dette ...

This is a study of Norwegian and New Zealand teacher educators’ attitudes and understandings of what constitutes learning in schools. Excerpts of curriculum differences between the countries were used as catalysts to gain insight into teacher educators’ espoused theories regarding their understanding of learning, using examples of skill-based and competency-based perspectives on learning. This article ...

Denne mastergradsoppgaven i matematikkdidaktikk er en kvalitativ, fenomenologisk studie av læreres opplevelser av tilpasset opplæring i undersøkende matematikkundervisning. Tilpasset opplæring er et lovfestet prinsipp som oppleves krevende for lærere å ivareta. Samtidig vil den pågående fagfornyelsen trolig medføre at elevene i større grad enn før skal arbeide undersøkende med matematikkfaget. Det ...

Utgangspunktet for dette prosjektet var en læreplananalyse for å avdekke det kompetansemålet som mest direkte går på bruk av lokalsamfunnet i geografidelen i samfunnsfagundervisningen. Denne masteroppgaven tar for seg følgende problemstilling: Hvordan forholder samfunnsfaglærere i ungdomsskolen seg til kompetansemålet om at elevene skal kunne utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet ...

Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hvordan matematikklærere oppfatter begrepet undervisningskunnskap. Studiet har en kvalitativ tilnærming, der jeg har intervjuet og observert to matematikklærere. Mitt teoretiske rammeverk for oppgaven tar utgangspunkt i Ball mfl. (2008), men jeg har også drøftet lærernes svar opp mot andre rammeverk. Kategoriene i rammeverket er allmenn ...

Dette masterprosjektet er en kvalitativ studie hvor vi har undersøkt problemstillingen: På hvilke måter kan undervisningsopplegget Åstedet fremme kreativitet og motivasjon for skriving i en ungdomsskoleklasse? Hensikten med prosjektet er å se nærmere på hvordan et undervisningsopplegg kan stimulere til kreativitet og motivasjon for skriving. Dette har vi gjort ved å være deltagende observatører i ...

Hvordan opplever en ungdom og hans pårørende å bli i varetatt av skolen i sorgsituasjoner? Problemstilling: Hvordan opplever en ungdom og hans pårørende å bli i varetatt av skolen i sorgsituasjoner? Hypotese: Jeg har en følelse av at lærerne synes det er vanskelig og møte sørgende barn, og at lærerne har for lite kompetanse til å møte elevene når disse situasjoner oppstår.

Denne masteroppgaven baserer seg på intervjuer med seks forholdsvis nyutdannede lærere. Den belyser spørsmål omkring deres motivasjon for å bli lærer, og undersøker hvordan de karakteriserer sin tenkning i undervisningsspørsmål. Lærerne har fortalt om sin lærerpraksis, og hvordan lærerutdanningen har vært til hjelp med å gi begreper, og både teoretisk og praktisk grunnlag for undervisningsarbeidet. ...

The famous astronomer Fred Hoyle (1915-2001) started his research career as an atheist. Hoyle’s most important contribution to astrophysics is the theory of nucleosynthesis, i.e. the idea that chemical elements such as carbon can form in stars on the basis of hydrogen and helium. Essentially here was his prediction that the carbon core has a state with a specific energy which is precisely adapted ...